AP2 Storfekjøtt

Gota 2nd grazing season
Foto: Vanja Sandgren

Grovfôr og beitebasert kjøttproduksjon

For å redusere miljøbelastningen fra storfekjøttproduksjon blir det ofte tilrådd å intensivere produksjonen for å få raskere tilvekst hos dyra. Det gjøres vanligvis ved å øke bruken av kraftfôr og redusere grovfôrandel. Men samfunnsmessig er det samtidig et ønske om å redusere avhengigheten av spiselig fôr, som korn, og anna importert kraftfôr. Det kan være for eksempel å bedre bruken av grovfôr og øke bruken av biprodukter fra næringsmiddelindustrien, som ikke kan brukes som mat. Dette kan også redusere kostnader, og gi bedre dyrehelse og -velferd, kjøttkvalitet og forbrukeromdømme. Bruk av krysningskalver (kjøtt/mjølk) fra mjølkebesetninger reduserer effektivt klimagasspotensialet i både kjøtt- og mjølkeproduksjon, og gir også større biologisk effektivitet enn produksjon av kjøtt på rene kjøttferaser. Målet i denne arbeidspakken er å vurdere:

  • Alternative kjøttproduksjonssystemer for å redusere miljøpåvirkningen og øke lønnsomheten
  • Oppdrett av oksekalver fra mjølkeproduksjon i stedet for avliving ved fødselen
  • Fôring med biprodukter fra matindustrien
  • Tilvekst hos dyr som bare får beite
  • Kjøttkvalitet
  • Dyrehelse og dyrevelferd med fôring som er mer tilpasset drøvtyggere

2.1 Krysnings- og reinrasede katsrater på beite

Ansvarlig: Elisabet Nadeau, SLU

Vi vil sammenligne tilveksten til kastrater av krysningraser (Holstein eller Svensk Rød med Charolais) med rene mjølkeraser (Holstein og Svensk Rød). Kastratene vil gå på overflatedyrka beiter i en til to somre, og få innefôring i vinterperioden. De blir så slaktet 21 eller 28 måneder gamle. Lønnsomheten i de fire systemene beregnes og det vil bli foretatt en livssyklusvurdering (Life Cycle Assessment - LCA) for å evaluere miljøpåvirkningen (AP 4). Vår polske partner (IGAB) vil analysere kjøttprøver fra dyra for å undersøke om det er variasjon i mørhet og kjøttkvalitetsparametere som skyldes genetiske forskjeller (genotyping). Resultatene forventes å kunne stimulere til kjøttproduksjon som kombinerer miljøfordelene ved mjølkeproduksjon med kjøttfekrysningenes bedre tilvekst. Bønder, rådgivere og ansatte i slakteri vil bidra til å vurdere resultatene fra forsøket.

2.2 Intensivt fôra krysnings- og reinrasede okser

Ansvarlig: Elisabet Nadeau, SLU
I et forsøk med intensivt fôra okser, vil vi sammenligne tilveksten til mjølk- og kjøttfekrysninger (Holstein med Aberdeen Angus) med reinrasa dyr (Holstein og Svensk Rød) fôra opp inne, fra avvenning til slakt ved 15 eller 18 måneders alder. Alle fire gruppene vil hovedsakelig bli fôra med silo, supplert med biprodukter fra næringsmiddelindustrien. Det er for eksempel tørka kornrester fra ølbrygging og brennevinsproduksjon (drav og drank) og rapsfrøkake. Vi vil beregne lønnsomheten til de fire systemene, og gjøre en livssyklusanalyse for å vurdere miljøpåvirkning (WP4). Det vil bli gjort DNA-analyse (partner IGAB) for å koble sammen mørhet og fettsyreprofil med kjøttkvalitetsparametere. Resultatene forventes å brukes til og bedre kombinere lønnsomhet og miljøfordelene ved mjølkeproduksjon med bedre tilvekst hos kjøttfekrysninger. Bønder, rådgivere og ansatte i slakteri vil bidra til å vurdere resultatene fra forsøket.

2.3 Grovfôr og biprodukter til storfekjøttproduksjon

Ansvarlig: Flaviana Gottardo, UP

Mais og importert soya er de viktigste fôrmidlene for sluttfôring av kjøttfe i Po-dalen. Målet med studien er å øke bærekraften av produksjonen. Det er tenkt ved å utvikle alternative fôringssystemer, både for rene raser og lokale krysninger av kjøttfe, som innebærer bruk av bedre grovfôr og biprodukter fra næringsmiddelindustrien.

Studien er todelt:

  • Vi vil sammenligne alternativer til vanlige fôrrasjoner både på gårder med krysningsraser og gårder med renrasede kjøttfe.
  • Økonomisk og miljømessig bærekraft vurderes på et utvalg av gårder som er villige til å bruke alternative dietter av gras, lusernehøy og biprodukter fra næringsmiddelindustrien.

2.4 Beitebasert kjøttproduksjon

Ansvarlig: Gillian Butler, UNEW
I Storbritannia har Pasture-Fed Livestock Association (PLFA) som mål å fremme produksjon av mjølk og kjøtt fra storfe utelukkende på grovfôr og størst mulig grad på beite Vi vil i samarbeid med denne produsentforeningen følge gårder med forskjellige storferaser og forskjellige beitesystemer, fra kortvarig eng i omløp med åkervekster til varige overflatedyrkede beiter. I tillegg til analysene som gjøres i de andre delene av denne arbeidspakka, vil vi også analysere tilvekst av beitene og fettsyresammensetning i kjøttet.
E Nadeau.jpg
Elisabet Nadeau

ader:

Participants:

Anna Hessle (SLU)
Flaviana Gottardo (UP)
Girogia Riuzzi (UP)
Gillian Butler (UNEW)
Hannah Davis (UNEW)
IMG_0053.JPG
Kjøttfe x mjølekurase, med Aberdeen Angus som kjøttferase. Foto: Elisabet Nadeau, SLU
DSC_4413 (1).jpg
Foto: Giorgia Riuzzi, UP
suscatt image.png