AP2 Storfekjøtt
Grovfôr og beitebasert kjøttproduksjon
For å redusere miljøbelastningen fra storfekjøttproduksjon blir det ofte tilrådd å intensivere produksjonen for å få raskere tilvekst hos dyra. Det gjøres vanligvis ved å øke bruken av kraftfôr og redusere grovfôrandel. Men samfunnsmessig er det samtidig et ønske om å redusere avhengigheten av spiselig fôr, som korn, og anna importert kraftfôr. Det kan være for eksempel å bedre bruken av grovfôr og øke bruken av biprodukter fra næringsmiddelindustrien, som ikke kan brukes som mat. Dette kan også redusere kostnader, og gi bedre dyrehelse og -velferd, kjøttkvalitet og forbrukeromdømme. Bruk av krysningskalver (kjøtt/mjølk) fra mjølkebesetninger reduserer effektivt klimagasspotensialet i både kjøtt- og mjølkeproduksjon, og gir også større biologisk effektivitet enn produksjon av kjøtt på rene kjøttferaser. Målet i denne arbeidspakken er å vurdere:
- Alternative kjøttproduksjonssystemer for å redusere miljøpåvirkningen og øke lønnsomheten
- Oppdrett av oksekalver fra mjølkeproduksjon i stedet for avliving ved fødselen
- Fôring med biprodukter fra matindustrien
- Tilvekst hos dyr som bare får beite
- Kjøttkvalitet
- Dyrehelse og dyrevelferd med fôring som er mer tilpasset drøvtyggere
2.1 Krysnings- og reinrasede katsrater på beite
Ansvarlig: Elisabet Nadeau, SLU
Vi vil sammenligne tilveksten til kastrater av krysningraser (Holstein eller Svensk Rød med Charolais) med rene mjølkeraser (Holstein og Svensk Rød). Kastratene vil gå på overflatedyrka beiter i en til to somre, og få innefôring i vinterperioden. De blir så slaktet 21 eller 28 måneder gamle. Lønnsomheten i de fire systemene beregnes og det vil bli foretatt en livssyklusvurdering (Life Cycle Assessment - LCA) for å evaluere miljøpåvirkningen (AP 4). Vår polske partner (IGAB) vil analysere kjøttprøver fra dyra for å undersøke om det er variasjon i mørhet og kjøttkvalitetsparametere som skyldes genetiske forskjeller (genotyping). Resultatene forventes å kunne stimulere til kjøttproduksjon som kombinerer miljøfordelene ved mjølkeproduksjon med kjøttfekrysningenes bedre tilvekst. Bønder, rådgivere og ansatte i slakteri vil bidra til å vurdere resultatene fra forsøket.
2.2 Intensivt fôra krysnings- og reinrasede okser
2.3 Grovfôr og biprodukter til storfekjøttproduksjon
Ansvarlig: Flaviana Gottardo, UP
Mais og importert soya er de viktigste fôrmidlene for sluttfôring av kjøttfe i Po-dalen. Målet med studien er å øke bærekraften av produksjonen. Det er tenkt ved å utvikle alternative fôringssystemer, både for rene raser og lokale krysninger av kjøttfe, som innebærer bruk av bedre grovfôr og biprodukter fra næringsmiddelindustrien.
Studien er todelt:
- Vi vil sammenligne alternativer til vanlige fôrrasjoner både på gårder med krysningsraser og gårder med renrasede kjøttfe.
- Økonomisk og miljømessig bærekraft vurderes på et utvalg av gårder som er villige til å bruke alternative dietter av gras, lusernehøy og biprodukter fra næringsmiddelindustrien.
2.4 Beitebasert kjøttproduksjon
I Storbritannia har Pasture-Fed Livestock Association (PLFA) som mål å fremme produksjon av mjølk og kjøtt fra storfe utelukkende på grovfôr og størst mulig grad på beite Vi vil i samarbeid med denne produsentforeningen følge gårder med forskjellige storferaser og forskjellige beitesystemer, fra kortvarig eng i omløp med åkervekster til varige overflatedyrkede beiter. I tillegg til analysene som gjøres i de andre delene av denne arbeidspakka, vil vi også analysere tilvekst av beitene og fettsyresammensetning i kjøttet.
ader:
Participants:
.jpg)
