Vinterherdighet hos engvekster

2-Gras Holt (2)_cropped.jpg

Feltarbeid i stor målestokk på Holt utenfor Tromsø. Foto: S. Dalmannsdottir.

Pågående og fremtidige klimaendringer vil påvirke grasets herding om høsten og dermed evnen til sikker overvintring. - Alt tyder på at utfordringene blir størst i nord, sier Sigridur Dalmannsdottir som disputerer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 17. desember.

Frostherdighet

Husdyrbønder er avhengig av engvekster som overvintrer sikkert fra år til år. Klimaet om høsten er avgjørende for plantenes vekstavslutning og herding og dermed overvintringsevnen. Dagens og fremtidige klimaendringer tyder på at temperaturen øker mest ved nordlige breddegrader, og mer om høsten og vinteren enn om sommeren, med mer regn enn snø.  Dette betyr at herdingen av plantene om høsten vil skje under andre temperatur- og lysforhold enn før.

- For å kunne foredle fram sorter som er tilpasset fremtidens klima, må vi kjenne til de egenskapene som er viktig for optimal overvintringsevne, forteller Sigridur Dalmannsdottir.

 

Nye sorter

I undersøkelsene sine målte Sigridur Dalmannsdottir herding under høyere temperaturer, mindre lys og vannmettet jord for de viktige fôrplantene våre: timotei, flerårig raigras og rødkløver, av sorter som var tilpasset nordlige og sørlige forhold. Resultatene viste at herdingsprosessen blir forsinket ved høyere høsttemperaturer og både fotosyntetisk aktivitet og frosttoleranse ble redusert. Reduksjonen var størst ved korte daglengder, dvs. i nord. Dette betyr at plantene kan få dårligere overvintringsevne i det fremtidige klimaet, noe som vil være viktig for fôrproduksjon og mulighetene for husdyrhold.

– I et fremtidig klima bør det foredles fram nye sorter der herdingsprosessen er mer kontrollert av daglengden og mindre av temperaturen. Dette kan bidra til bedre overvintring for engvekstene våre, hevder doktoranden.

sigridur.jpg
Doktorgradsforskningen til Sigridur Dalmannsdottir bidrar til mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene. Foto: Marit Jørgensen og Anne Linn H. Steindal.

 

Opprinnelig fra Akureyri 

Sigridur Dalmannsdottir (46) er fra Akureyri på Island. Hun har bachelorgrad i biologi ved Universitetet i Tromsø fra 1993 og mastergrad i plantefysiologi samme sted i 1996. Fra 1997 frem til 2009 har hun jobbet som forsker ved Landbruksuniversitetet på Island. Fra 2009 er hun ansatt som forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Tromsø, tidligere Bioforsk Holt. Hun begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2010, med støtte fra NFR som en del av prosjektet VARCLIM og NIBIO. Hovedveileder har vært prof. Odd Arne Rognli (NMBU) og med Dr. Marit Jørgensen (NIBIO), Dr. Arild Larsen (Graminor) og prof. Marcin Rapacz (University of Agriculture, Krakow) som medveiledere.

 

KONTAKTPERSON
17 Dec - PhD Defence Sigridur Dalmannsdottir (IPV)

PhD degree – Trial Lecture and Public Defence
Sigridur Dalmannsdottir, Department of Plant Sciences will defend her PhD thesis ”Winter hardening of Norwegian perennial forage crops in a prolonged growing season” on 17th December 2015.

Norwegian title of thesis:
«Vinterherdighet av flerårige norske engvekster i en forlenget vekstsesong» 

Prescribed subject of the trial lecture:
“What are the likely consequences of climate change on crop production and the agricultural economy in Norway?”

Time and place for the trial lecture and the public defence:
Thursday 17 December at 13:15 
The Auditorium at SKP, Syverudvn. 6, Ås

Evaluation committee:
First opponent: Research Scientist, Dr. Annick Bertrand, Agriculture and Agri-Food Canada
Second opponent: Professor Bodil Frankow-Lindberg, Swedish University of Agricultural Sciences 
Committee coordinator: Professor Tor Arvid Breland, NMBU, Department of Plant Sciences

Supervisors:
Professor Odd Arne Rognli, NMBU, Department of Plant Sciences (Main supervisor)
Dr. Marit Jørgensen, NIBIO (Co-supervisor)
Dr. Arild Larsen, Graminor AS (Co-supervisor)
Professor Marcin Rapacz, University of Agriculture in Krakow (Co-supervisor)

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.