Hopp til hovedinnholdet

Trekkfuglene ankommer kjærlighetslandet!

mg201904_DSC_2230

Toppdykkerne har ankommet kjærlighetslandet og er i full gang med hekkeforberedelsene. Foto: Morten Günther.

Mange av trekkfuglene våre er allerede tilbake og flere er forhåpentligvis på vei. I dag, lørdag 11. mai, markeres Verdens trekkfugldag i mer enn 60 land over hele kloden.

Gjøk og sisik, trost og stær. Mange av trekkfuglene våre er allerede på plass, men en del langdistansetrekkere fra Afrika, f.eks. tårnseiler, vepsevåk, tornskate og myrsanger er fortsatt på vei nordover. De ankommer først i siste halvdel av mai.

Den arten som flyr lengst av alle er rødnebbterna. Ved hjelp av små lysloggere har forskere funnet ut at rødnebbterner fra Grønland og Island i gjennomsnitt flyr mer enn 70.000 kilometer hvert år – fra hekkeområdene i nord til overvintringsområdene rundt Antarktis - og tilbake. En lyslogger festes til fuglens fot og beregner fuglens forflytninger fra dag til dag ved å registrere lengden på dagslyset og når på døgnet det er mest lys.

Fugletrekket er noe av det mest fascinerende naturen har å by på. For mange er trekkfuglene selve symbolet på våren og livet som vender tilbake. I følge Norsk Ornitologisk Forening var mer enn 70 millioner trekkfugler på vei mot Norge sist vår, men mange arter sliter og det er usikkert hva fremtiden vil bringe.

mg200907_DSC_9602
Rødnebbterne (Sterna paradisaea). Foto: Morten Günther.

Klimaendringer påvirker trekkfuglene lengst i nord

Seniorrådgiver Bjørn Frantzen i NIBIO har i mange år vært bosatt på Svalbard og i Finnmark. Han er blant annet opptatt av naturbasert turisme, innsamling av forskningsdata på pattedyr og fugler, og vern av Svalbards natur og dyreliv. Han har tro på at dersom folk får gode naturopplevelser så vil de også bidra til å ta vare på naturen.

- På Svalbard, lengst nord i Norge, er det kun svalbardrypa som er standfugl. Alle de andre hekkefuglene er trekkfugler som er «bortreist» store deler av året. En kort og hektisk sommer gjør at fuglene har det travelt med å fram unger. Den raske endringen til varmere somre i Arktis gir også endringer i fuglelivet.

mg200907_DSC_9690
Polarsvømmesnipe (Phalaropus fulicarius). Foto: Morten Günther.

Polarsvømmesnipa er en vanlig vadefugl på Svalbard. Den nære slektningen svømmesnipe, som er vanlig på fastlandet, finner seg nå også godt til rette lengre nord. Hvitkinngås, kortnebbgås og ærfugl som tidligere hekket i store kolonier på isolerte øyer der polarreven ikke fantes, blir nå raidet av isbjørn. Bamsen finner ikke is. Dermed mister den muligheten til å fange sel og må lete etter andre matkilder.

- Bare én liten spurvefugl er vanlig på Svalbard, nemlig snøspurven. I april venter lokalbefolkningen i Longyearbyen spent på når den kommer tilbake. Tanken på at snøspurven IKKE skulle holde en våken med sin vakre sang gjennom den lyse sommernatta vil være uutholdelig, mener Frantzen.

- Fangst av dyr og fugler har ikke lenger noen betydning for befolkningen på Svalbard, forteller han. Turisme, forskning og kulldrift er nåtidens aktiviteter. Naturopplevelser på Svalbard har fått stor økonomisk betydning og de dramatiske endringene i deler av økosystemene får stor oppmerksomhet både fra forskere, politikere og besøkende som ønsker å oppleve Arktis før det er for sent.

Utmarksressurser_mg201105_dsc_2860_jpg
Bjørn Frantzen studerer rastende trekkfugler på Valdakmyra i Porsanger. Foto: Morten Günther.

Sliter med å tilpasse seg endringer i jordbrukslandskapet

Også i jordbrukslandskapet på fastlandet er det mange arter som sliter med å tilpasse seg endringer.

- Omtrent 40 fuglearter er mer eller mindre knyttet til jordbrukslandskapet i Norge, forteller NIBIO-forsker Christian Pedersen. Vi kaller dem kulturlandskapsarter fordi de er tilpasset et liv i samspill med menneskets jordbruksaktivitet. Mange av artene er trekkfugler og tydelige vårtegn for mange av oss, slik som f.eks. vipe, sanglerke og stær. Når låvesvalen jager insekter mot en blå himmel er sommeren virkelig her.

- De fleste trekkfuglene kommer til Norge fordi dette er deres kjærlighetsland. Her finner de partnere, bygger rede og fostrer sine unger gjennom den lyse norske sommeren. Men færre og færre vender tilbake og færre og færre vokser opp. Industrialisering av jordbruket og bruk av giftstoffer har gjort landskapet mindre egnet for mange fuglearter.

COLOURBOX14397972
Sanglerka (Alauda arvensis) er en av de mest kjente artene i det norske jordbrukslandskapet. Foto: www.colourbox.com

Sammenlignet med andre land i Europa er jordbrukslandskapet i Norge fortsatt såpass variert at det ennå er fristende for trekkfuglene å komme tilbake. Men hvor lenge? Pedersen er bekymret.

NIBIO følger fuglebestandene i jordbrukslandskapet gjennom overvåkingsprogrammet 3Q. Forskerne prøver å finne sammenhengene mellom arealbruken i jordbruket og tilstanden i fuglebestandene. De ønsker å finne svaret på hvordan man kan drive et bærekraftig jordbruk slik at trekkfuglene fortsatt vil anse Norge som sitt kjærlighetsland og fylle vår- og sommerdagene med fuglesang. Men ikke minst har trekkfuglene viktige roller å spille i det økologiske samspillet – som skadedyrbekjempere, frøspredere, åtseletere og rovfugler.

Forskerne oppfordrer alle til å nyte våren og ta trekkfuglene vel imot. Hvis ikke er det ikke sikkert at de kommer tilbake.

mg201703_DSC_3336
Stæren er en av våre kjente og kjære trekkfugler som kommer tidlig tilbake om våren. Foto: Morten Günther.

 

Verdens trekkfugldag

World Migratory Bird Day markeres hvert år for å sette fokus på trekkfuglene og deres leveområder. I år fokuseres det særlig på de alvorlige utfordringene knyttet til plastavfall. Minst 8 millioner tonn plast ender hvert år opp i hav og innsjøer. Der risikerer den å ende opp i magen på sjøfugl, fisk og hval.

I 2019 er det planlagt mer enn 300 arrangementer i 60 land. Disse inkluderer fuglefestivaler, kurs, mediebegivenheter, fuglekikkerturer, foredrag, filmvisninger og en konsert for å samle inn midler til internasjonalt naturvern.

wmbd_poster_2019_jpg_website.jpg
Verdens trekkfugldag setter i år et særlig fokus på plastavfall.
L_940B.tmp.PNG
Død havhest med plast i magen. Foto: Thomas Holm Carlsen.
christian pedersen.jpg
NIBIO-forsker Christian Pedersen. Foto: Privat.
Nesten 10.000 kilometer i ett strekk

Pukorokoro Miranda Shorebird Centre på New Zealand rapporterte nylig om at forskere hadde utstyrt tre sibirloer med lysloggere før trekket nordover.

I midten av april landet to av fuglene på øya Honshu i Japan etter en åtte dagers non-stop flytur på 9.900 km fra Nordøya på New Zealand. Etter om lag tre uker med hvile og næringssøk i Japan forventes de to å fortsette trekket videre til hekkeplassene, sannsynligvis i Alaska.

Den tredje fuglen forlot New Zealand først 23. april. Den valgte å mellomlande på øya Guam i Stillehavet 2. mai. Da hadde den tilbakelagt om lag 7.500 km.

Du kan følge fuglene videre på trekket her: http://www.miranda-shorebird.org.nz/

miranda sibirlo.jpg
Trekkrute for sibirlo fra New Zealand til Japan. Kilde: www.miranda-shorebird.org.nz
Pluvialis_fulva_-Bering_Land_Bridge_National_Preserve,_Alaska,_USA-8.jpg
Sibirlo (Pluvialis fulva) på hekkeplass. Bering Land Bridge National Preserve [CC BY 2.0 (https://creativecommons.org/ licenses/by/2.0)]

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.