Taksvale

Taksvalen (Delichon urbica) hekker over det meste av landet, men er absolutt mest vanlig i Sør-Norge. Den mangler i kystområdene i de nordligste fylkene. Taksvalen er en typisk kolonihekker, og du har kanskje sett rekker med taksvalereir oppunder takskjegg på hus og låver? Der bygger taksvalen sitt reir kitta sammen av leire og vann. Jeg har også sett at taksvaler kan bygge reir på ferger som går i faste ruter fram og tilbake over en fjord. 

Taksvalen er en art som har vent seg til å leve sammen med mennesket, og mennesket ser på svalene som en nyttefugl som tar mye insekter. Som mennesker har vi jo en egen evne til å karakterisere andre arter utfra om de er til "nytte" eller til "skade" for oss.

Som de fleste svalearter tilbringer også taksvalen en stor del av livet på vingene. De har utvikla seg og tilpassa seg et liv i lufta, og er svært gode flygere. De kan til og med fly mens de sover. Men, i motsetning til seilerne, som er ei egen gruppe fugler, og som har dratt den tilpasninga enda lenger, har fortsatt svalene føtter de kan stå og sitte på. Hos tårnseiler, for eksempel, brukes ikke føttene til annet enn å klamre seg fast med.

Svalene tilhører svalefamilien som i alt har 82 arter. I Norge hekker de tre svaleartene låvesvale, sandsvale og taksvale.