Snart kan bonden sjekke enga fra senga

- Ja, det er vår visjon å få et verktøy som gjør det så enkelt, sier forsker Mats Höglind. Han skynder seg å legge til at både bonde og rådgiver fortsatt må tenke selv før de gjør sine valg. Men en bildeanalyse kan gi fasiten på tetthet (dekningsgrad), og om viktige arter som timotei eller raigras er redusert. Samtidig må det jo tas hensyn til andre faktorer, som for eksempel jordart og alder på enga.

Forskningen er en del av FOREFF-prosjektet, der Höglind leder et arbeid for å finne kostnadseffektive fornyingsmåter i graseng. Han vil også presentere sin del av prosjektet under «Grovfôrkonferansen 2018» i Stjørdal 7. og 8. februar.

- Arbeidet er i en tidlig fase, påpeker Höglind. Men finner vi ut av det, har bonden og veilederen et mye bedre utgangspunkt for å vurdere effekten av tiltakene i forkant. Ikke minst hvis vi også kan utvikle et analyseverktøy, noe som i tilfelle vil skje etter at forskningsprosjektet er avsluttet. Det gjelder om bildene er tatt med egen mobil, fra drone eller fra et kamera på traktoren.

Vedlikeholdssåing – livsforlengende medisin?

Levetida for ei vanlig graseng er som regel 4 - 5 år før den pløyes og såes på nytt. Det koster både tid og penger. Derfor er det viktig å beholde god kvalitet på enga lengst mulig. Det betyr at ønskede arter som for eksempel timotei, raigras eller kløver utgjør samme andel som da åkeren ble sådd.

Når andre arter som svingel, rapp og eventuelt ugras tar over, vil både kvalitet og eventuelt mengde på avlinga gå ned. Derfor har flere begynt med systematisk vedlikeholdssåing av timotei eller raigras underveis i dyrkingsperioden.

- Målet er å høste så lenge som mulig av grasenga uten at det går ut over mengde eller kvalitet, sier Mats Höglind.

Et alternativ er såkalt våtsåing i forbindelse med gjødselkjøring. Mange sprer husdyrgjødsel på enga, og med et såfrøaggregat på spredeutstyret, betyr det at en får gjort to operasjoner samtidig. Hvis frøet legges på bakken reduseres imidlertid spireevnen. Nyere forsøk med vedlikeholdssåing med våtsåingsmetoden viser likevel god spiring av raigrasfrø. Men selv om raigraset har etablert seg godt i forsøkene har en ofte ikke fått utslag på avlingen i løpet av det fireårige prosjektet.

Et annet alternativ er å bruke en egen direktesåmaskin der frøet legges i jorda under grasdekket. Fordelen er at frøet får god jordkontakt og lettere spiring under tørrere klima. Ulempen er en ekstra arbeidsoperasjon der mer kjøring øker risikoen for jordpakking.

Dronebilder viser plantetetthet

På forsøksfeltet ved NIBIO Særheim på Jæren (bilde) er det laget et bestand med ulik tetthet av plantene. Noen steder er det også flekker uten gras, og disse skal illustrere ei eng som trenger "påfyll". Her skal en over tre år undersøke effekten av direktesåing på etableringssuksess.

- Vi ønsker å finne sammenhengen mellom engas tetthet og antall planter som etablerer seg etter direktesåing, sier forsker Victor Rueda-Ayala, som arbeider sammen med Höglind i prosjektet. Ved Særheim er det etablert to forsøk, der en vil undersøke effekten av innsåing både for timotei og raigras. Det er også forsøksfelt på noen gårder.

Forsøkene ved NIBIO Særheim startet i fjor og skal gå i to år til. Det viktigste blir å kartlegge hvordan ulike grasarter etablerer seg ved direktesåing de enkelte år. Men siden det er vanskelig å skille raigras fra andre planter, bruker forskerne rødkløver som såkalt modellplante.

- Den etablerer seg like lett som raigras, og er lettere å skille på bilder, forklarer Höglind. Dermed kan kamerabilder før og underveis i vekstsesongen vise hvordan nye frø og planter etablerer seg.

- Det er gjort mange forsøk på plogfri fornying og reparasjon av eng, men ingen har studert nærmere hvordan enga var ved såing. Altså hvor tett bestandet var. Derfor skal vi nå dokumentere og analysere alt på bilder. Deretter håper vi å finne noen terskler for når en kan forvente å lykkes. For eksempel om det må være 20 prosent eller mer uten plantedekke for å få et godt resultat.