Restaurering av myr gir klimagevinster

DSCF4393_cropped.jpg

Måleinstrumenter på Smøla. Foto: Simon Weldon.

Dyrket myr er en stor kilde for utslipp av drivhusgasser. I et prosjekt på Smøla har forskere fra NIBIO undersøkt klimagevinstene av å restaurere myr som tidligere har vært dyrket tilbake til den opprinnelige myrvegetasjonen.

Myr er blant de største karbonlagrene vi har og regulator for CO2-innholdet i atmosfæren. Myra lagrer karbon i dødt organisk materiale i uforstyrret tilstand. Faktisk inneholder norske myrer 3,5 mrd. tonn karbondioksid, som tilsvarer 66 års norske klimagassutslipp. 

Men mye myr har blitt brukt til jordbruk i Norge. Når vi drenerer myra og bruker den til dyrkemark, brytes det organiske materialet ned og myra slipper ut store mengder CO2. Tapet av CO2 er avhengig av myrtype, klima og dyrkingsform, men antas å være i gjennomsnitt rundt to tonn CO2 per dekar og år for nordiske land. Dette er omtrent det samme som utslippet fra en gjennomsnittlig personbil. I tillegg til CO2 er dyrket myr også en viktig kilde til utslipp av lystgass (N2O). 

Selv om jordbruksdriften opphører, vil klimagassutslippene fortsette i lang tid så lenge dreneringen fungerer. Ved å restaurere brakklagt dyrket myr tilbake til den naturlige tilstanden, kan vi redusere disse utslippene. Å restaurere ødelagte myrer bidrar dessuten til å bevare naturmangfoldet. Flere truede fugle-, insekt- og plantearter er avhengige av myra. Det internasjonale klimapanelet har foreslått restaurering av dyrket myr som et av tiltakene med størst potensiale for utslippsreduksjon fra jordbrukssektoren.

 

Pilotprosjekt på Smøla

Restaurering av myr innebærer tilbakeføring til den naturlige tilstanden gjennom blokkering av grøfter og kanaler og heving av vannstanden. Tiltaket har vært anvendt i flere andre land på torvuttak, der en ønsker en rask gjeninnføring av den naturlige vegetasjonen. 

I Norge har vi ikke hatt noe erfaring med restaurering av myr. Men i et pilotprosjekt på Smøla har forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) nå demonstrert metoder for restaurering av myr som er tatt ut av drift, samt målt effekten av restaureringen på utslipp av CO2, metan og lystgass. En del av feltet hadde vært ute av drift i 15 år, mens det andre hadde vært ute av drift i 35 år. 

- Vi har målt CO2, metan og lystgass fra disse myrene fra 2011-2015. Våren 2013 ble kanalene der vannet pleide å renne ut tettet igjen på en del av feltet, mens den andre delen ble brukt som referensefelt. Det ga oss grunnlag for å sammenligne utslippene før og etter blokkering av kanalene på det restaurerte feltet, samt mellom det restaurerte feltet og referensefeltet, opplyser seniorforsker og prosjektleder Arne Grønlund fra NIBIO.

DSCF4388.JPG
Blokkering av kanal på Smøla. Foto: Simon Weldon.

Høyere grunnvann

Ifølge Grønlund førte blokkering av kanalene til periodevis høyere grunnvannstand på det feltet som var berørt. I tørkeperioder var effekten mindre på grunn av lav vannstand i kanalene og sterk fordampning.

- Høyere grunnvannstand førte til reduserende miljø; langsommere nedbryting av organisk materiale og dermed lavere CO2-utslipp. Utslippene av N2O var lave i hele forsøksperioden. Dette skyldes trolig lavt nitrogeninnhold i torva etter at jorda ikke hadde vært gjødslet på mange år, mener Grønlund. 

I Smøla-prosjektet økte utslippene av metan som følge av høyere grunnvannstand, men sammenhengen mellom grunnvannstand og metanutslipp var mindre tydelig enn for CO2-utslipp. Metanutslippene var også betydelig lavere enn CO2-utslippene, påpeker Grønlund.

 

Betydning av vegetasjon

Utslippene av metan var også sterkt påvirket av vegetasjonen og det var en positiv sammenheng mellom forekomst av planter med luftvev og metanutslipp. 

Naturlig myr på Smøla har lavere innhold av karplanter og høyere innhold av sphagnum-moser som bidrar til lavere utslipp av metan. 

- Sphagnummoser er typiske myrplanter og kan vokse ved lav pH og liten næringstilgang. De brytes sakte ned og har derfor større evne til karbonlagring enn det karplanter har. Forekomst av sphagnum-moser er derfor en viktig faktor for å skape et økosystem på myr med potensial for karbonlagring og lave metanutslipp, sier seniorforskeren. 

Prosjektet viste at endringene i vegetasjon skjedde relativt sakte etter at dyrkingen opphørte. 

- Etter ca. 35 år uten jordbruksdrift var vegetasjonen likevel svært forskjellig fra naturlig myr. Vi mener derfor at tilførsel av sphagnum-moser bør prøves ut for raskere å kunne reetablere opprinnelig myrvegetasjon, sier Grønlund.

 

Klimagevinster

- På kort sikt var et av målene våre å finne en relativt enkel restaureringsteknikk for å dempe kontinuerlige utslipp av klimagasser fra disse forlatte jordbruksområdene, og verne jorda som en fremtidig ressurs. Det er viktig å sikre at det som ligger brakk ikke forblir en utslippsbombe, sier han

Resultatene så langt viser ifølge Grønlund at langvarig stans i jordbruksdrift med reetablering av torvmyrvegetasjon kan føre til en reduksjon i klimagassutslippene. 

- Vi ser at de viktigste forutsetningene for en effektiv restaurering av myr med lave klimagassutslipp og netto karbonlagring, er blokkering av dreneringssystem og reetablering av myrvegetasjonen. 

For å kunne videreføre slike tiltak på en større skala må det flere grep til, forklarer Grønlund. 

- Neste steg i forskningen om restaurering av myr er å utvikle metoder for å tilbakeføre sphagnum-moser og teste ut effekter av dette på vegetasjon og klimagassutslipp. Men dersom restaurering av myr skal anvendes i større skala, må det foretas en kartlegging av dyrket myr som er ute av drift og som egner seg for restaurering, sier han.

 

KONTAKTPERSON
Fakta

  • Det er rundt 28 300 km2 myr i Norge, noe som utgjør 9 % av landarealet.
  • Myr består av dødt organisk materiale. Så lenge den ikke forstyrres, brytes ikke det materialet ned, og dermed slippes det ikke ut mye CO2 fra nedbrytningen.
  • Noen myrer som har vært brukt som dyrket mark tas hvert år ut av drift, for eksempel hvis de har sunket sammen etter at vannet dreneres bort, at det ikke lenger er mulig å dyrke i området.

 

Prosjektet «Klimagassutslipp fra restaurert myr på Smøla» er er en del av doktorgradsarbeidet til stipendiat Simon Weldon for NIBIO. Prosjektet er finansiert av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket og Stiftelsen Fondet for Jord- og Myrundersøkelser. Smøla kommune har stilt arealer til disposisjon for prosjektet.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten har vi undersøkt i hvilken grad restaurering av myr kan bidra til ny karbonlagring og samtidig reduserte klimagassutslipp. Et litteraturstudium viser at drenert myr er en langt større kilde til CO2-utslipp enn både naturlig og restaurert myr. Årsaken til den høye CO2-emisjonen i drenert myr er lavere grunnvannstand, tilgang på oksygen og økt jordrespirasjon. Høy grunnvannstand i naturlig og restaurert myr motvirker jordrespirasjonen og bidrar til lagring av karbon i jorda. Restaurering av myr vil derfor som regel redusere karbontapet, og kan, avhengig av forholdene på stedet, gjenskape området til et karbonsluk.