Hopp til hovedinnholdet

Nye terrengkart trygger landressursene

3D_Kartbilde.jpg

Punktskymodell basert på laserskanning. Bildet er skapt av mange millioner små punkt av laserpulser som treffer vegetasjon og terreng. Se faktaboks. Foto: Blom.

Et lenge etterspurt 3D-kart for hele landet kan se dagens lys etter at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 har satt av 36 millioner kroner til formålet. For NIBIO betyr en slik digital kartmodell et mye bedre datagrunnlag for å levere relevant kunnskap til forvaltning og næring.

Når været herjer, og vann- og flomskader er blitt en del av nyhetshverdagen, er behovet for et nøyaktig høydekart som forteller hvor vannet vil ta veien, blitt mer og mer tydelig. En tredimensjonal, digital kartmodell med detaljert høydeinformasjon kan gi svar. Modellen vil også være kilde til ny forskning og kunnskap, og gi bedre planleggings- og beslutnings-grunnlag for landbruket og andre deler av samfunnet.

Arbeidet med en fullskala høydemodell er beregnet å koste rundt 300 millioner kroner, og vil ta fire-fem år å etablere.

 

Forsterker NIBIOs kunnskapsbase

I en tid da klimaet endrer rammebetingelsene, vil den nye kartmodellen sørge for data som kan brukes til å forutsi konsekvenser av vann og vær.

- Detaljerte høydedata som vi nå vil få tilgang til, er viktige på flere områder for NIBIO, enten det er for å estimere biomasse og tømmervolum til planlegging av skogsbilveier, eller uttak av virke i skog mer skånsomt, forteller Hildegunn Norheim, direktør for Kart- og statistikkdivisjonen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Dataene gir også informasjon for bedre utnyttelse av jordbruksarealene og mer presise erosjonsmodeller.

Hvor finnes skogressursene? Hvor stort volum er det? Hvordan ta ut hogsten? Hvordan planlegge for nye uttak? Hvor bør jordbruksområder dreneres, grøftes eller ikke dyrkes?

- Slike spørsmål blir enda viktigere å kunne gi svar på når landbruket skal bli mer kostnadseffektivt og samtidig tilpasse seg et klima i endring, sier Norheim, og legger til:

- Vi må kunne planlegge for det utenkelige. Den tredimensjonale høydemodellen vil gi forskere, forvaltning og bønder bedre grunnlag for å anslå konsekvenser av store nedbørsmengder, og sikre forsyningsevne og matproduksjonen i framtida, sier hun.

Koblingen av jordsmonn- og klimadata med bedre høydeinformasjon om terrenget vil gi oss et solid verktøy for ny, samfunnsviktig kunnskap. For eksempel kan forebyggende tiltak iverksettes tidlig for å unngå fremtidige tap knyttet blant annet til jorderosjon og flom.

 

Stor samfunnsmessig betydning

Nøyaktige høydedata er viktige for samfunnsberedskapen på mange områder. Nytten er spesielt knyttet til kommunal planlegging, utarbeidelse av skred- og flomkart, og areal-utnyttelse.

En rekke offentlige etater har bekreftet verdien for sitt arbeid som vesentlig ved å ha enkel tilgang til en landsdekkende høydemodell. Tolv av disse har skrevet støtteerklæringer og dokumentert egne behov.

I følge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mangler Norge i dag nøyaktige høydedata for store deler av landet, noe som svekker beredskapen. Han mener derfor det er viktig å starte arbeidet med å lage en langt mer detaljert høydemodell for hele Norge.

Dataene skal gjøres fritt tilgjengelige for allmennheten, og kunne deles i ulike formater og på ulike nivåer. En funksjonell og hensiktsmessig forvaltningsløsning inngår som en del av prosjektet.

skog.jpgKombinasjonen av laserskanning og 3D-modeller styrker beslutningsgrunnlag og reduserer prosjektkostnader. Foto: Blom.

Kartverket står for leveringen

Det er Kartverket som får i oppgave å lede arbeidet med å etablere den digitale høyde- og terrengmodellen for Norge. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å bevilge 36 millioner kroner til neste år.

Arbeidet vil starte opp så snart statsbudsjettet og rammebetingelsene er klare. NVE, NIBIO, samferdselsetatene, Kystverket, kommunene og flere andre etater som NGU og kulturminnemyndigheter vil samarbeide tett i prosjektet.

Hvordan lages et 3D-kart?

Laserskanning gir svært nøyaktige målinger: Fra en feilmargin på inntil 30 meter mellom kart og terreng i dagens kart, vil nye, digitale høydekart vise et så korrekt bilde av landskapet at feilmarginen er mindre enn ti centimeter. 

Høydemålingen blir til ved at det «skytes» laserpulser mot bakken fra fly. For hvert punkt pulsen treffer, sendes den i retur til utgangspunktet. Hver laserpuls kan ha inntil fire slike returer på veg mot bakken. Tiden pulsen bruker fra den treffer og til den er returnert, blir registrert sammen med informasjon om lysintensiteten på det punktet den ‘traff.’

  • På denne måten beregnes høyden gjennom fart multiplisert med tid.
  • Lysintensiteten forteller om fastheten/stoffligheten til treffpunktet
  • Jo hardere underlag, jo mer presis blir målingen.

I dette prosjektet er anbefalt tetthet på målepunktene satt til to punkt per m2.

  • Enkelte områder vil ha høyere punktetthet for økt presisjon. For eksempel vil dette gjelde spesielt skredutsatte områder hvor folk bor.

Bildematching vil bli brukt i fjellområder over tregrensen der behovet for presisjon er noe lavere. To digitale bilder av samme sted i terrenget, men tatt med forskjellig vinkel, blir ‘matchet’ for å beregne høyden. 

LaserReflTradGront240.jpg

Foto: Blom

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.