Når våronna trenger en Plan B

hoved 1 - anne kari bo jon schärer_cropped

Forsker Anne Kari Bergjord Olsen fra NIBIO med ett av de tyngre og effektive redskapene som skal prøves ut i prosjektet. Foto: Jon Schärer.

Våronna er væravhengig og en kritisk fase i korndyrkinga. Mye regn betyr trøbbel, og i ekstreme situasjoner trengs en god plan B.

KONTAKTPERSON
Våronn plan B

Tre-årig prosjekt for å kunne anbefale alternative våronnstrategier i korndyrking, tilpassa ulik jordtype og laglighet i jorda.

Prosjektleder Randi Berland Frøseth, NIBIO. Praktiske forsøk gjennomføres ved NIBIO avdeling Kvithamar ved forsker Anne Kari Bergjord Olsen og forskningstekniker Lasse Weiseth. Finansiering: Landbruksdirektoratet (Klima og miljøprogrammet) og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Felleskjøpet Agri bidrar også gjennom utlån av jordarbeidingsredskaper til feltforsøkene.

Forsøkene inkluderer redskap som kan bidra til redusert kjørebelastning ved ulaglige forhold og redskap som kan bidra til å redusere antall operasjoner og dermed nødvendig tidsbruk i en hektisk våronnsperiode. I tillegg skal prosjektet innhente og videreformidle erfaringer fra gårdbrukere.

 

- Vi vil undersøke ulike alternative våronns-strategier for å se hva som kan fungere som en god plan B, sier forsker Anne Kari Bergjord Olsen ved Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. I et nytt prosjekt skal hun og teknikere ved avdelingen Kvithamar i Stjørdal teste hvordan ulike redskaper for jordarbeiding og såing fungerer ved en forenklet våronn. Det gjelder både under lagelige og mer fuktige jordforhold. Det mest ekstreme er at en ikke får bearbeidet jorda i det hele tatt, men må så direkte i plognaden.

Det opplevde blant andre Jørgen Kjenstad i Snåsa i 2015. Etter en lang bløt vår måtte han og naboen bruke vanlig kunstgjødselspreder (sentrifugalspreder) for å få ut såkornet. En måned forsinket!

 

Tester flere metoder 

Forskerne undersøker vanligvis ulike jordarbeidingsmetoder under gode forhold, når jorda er såkalt lagelig. Det vil si at jorda har tørket så mye at den kan harves og bearbeides på en god måte. I prosjektet «Våronn plan B» handler det også om hvordan en kan få sådd en åker under vanskelige forhold for å få et best mulig resultat.

- Vi ser for oss to scenarier der det er behov for en forenklet våronn, sier Bergjord Olsen. Det ene er langvarige regnperioder og at jorda ikke tørker opp Før man på et tidspunkt bare må ut med såkornet for å få modent korn til høsten. Her blir det spesielt viktig med lett utstyr for å unngå for mye jordpakking og skade på jordstrukturen, sier Bergjord Olsen.

Det andre scenariet er at jorda er lagelig, men med mye nedbør i vente. Det gjør at perioden med lagelige forhold for våronn blir kort og må utnyttes så effektivt som mulig. Alternativet er da en forenkla våronn, der en enten dropper pløyinga og kjører redusert jordarbeiding eller bruker direktesåingsutstyr. Her kan en tillate å bruke noe tyngre utstyr med stor kapasitet for å gjøre mye arbeid på kort tid.

swift_kjøring a nibio kvithamar.jpg
Første kjøring med Swift-redskapet er gjøres ved feltet på Kvithamar. Foto: Anne Kari Bergjord Olsen.

Lang, bløt vår

For to år sida fikk mange kornbønder satt tålmodigheten på prøve. – Det var bløtt, vi venta og venta på at det skulle tørke, men kom oss aldri utpå.  Det forteller Jørgen Kjenstad, som til slutt måtte gi opp å gjøre en vanlig våronn. Det var spesielt i Nord-Trøndelag at mange fikk problemer med å gjennomføre våronna i 2015. Normal såtid er første del av mai, og ut i juni måtte Kjenstad og naboen gjøre noe drastisk.

- Vi brukte en vanlig sentrifugalspreder og traktor med tvillinghjul. Det første fikk vi spredt i en slodda åker. Her fikk vi til lett harving etterpå for å molde ned frøet, men uten at vi fikk tromlet. 

Resten av arealet måtte de så med sentrifugalspreder rett på plognaden. Også her fikk de harvet litt etterpå.

såkorn traktorspor  foto jørgen kjenstad.jpg
Slik så det ut etter såing med sentrifugalspreder i Snåsa våren 2015. Lett traktor med tvilling ga god bæreevne. Foto: Jørgen Kjenstad.

Og resultatet? – Sådato var 12. juni og vi høstet i midten av oktober. Det ble gode høsteforhold, men før treskingen fikk vi også flom der elva gikk inn på den gulmodne byggåkeren, forteller Kjenstad. Det de sådde rett i plognaden ble ikke veldig bra. 200 kilo i snitt på en ujevn åker. Der det var slodda i forkant ble resultatet litt bedre, med 300 kilo per dekar. Normal byggavling i dette områder er 400 - 500 kilo per dekar.

Jørgen Kjenstad på Jørstad i Snåsa har vel 300 dekar bygg, med noe gris og sau i tillegg. I år har våronna gått etter oppskriften. Men nå har de gjort sine erfaringer med å så i regnvær på bløt jord.

– Vi vil nok være raskere med å ta i bruk sentrifugalsprederen om det blir slike forhold igjen, sier Jørgen Kjenstad i dag.

flom åker 2015 jørgen kjenstad.jpg
Etter en fuktig vår ble det også en høstflom. Bildet fra 2. oktober 2015 viser arealet som ble sådd med sentrifugalspreder. Foto: Jørgen Kjenstad.

Forskningsprosjekt

Den vanskelige våren 2015 er noe av bakgrunnen for NIBIO-prosjektet «Våronn plan B» som starter i år. Feltforsøkene gjøres på Kvithamar (leirjord) og Værnes (siltjord).

-  Klimaet er i endring, og det ser ut til å innebære økt og mer intens nedbør. Forhold som i 2015 kan dermed oppstå oftere enn før, og tidsperiodene med lagelig jord for våronn kan bli kortere, sier Anne Kari Bergjord Olsen. Derfor vil de prøve ut ulike opplegg for en forenklet våronn, både på lagelig og noe ulagelige jordforhold. Den første delen av forsøksfeltene, med effektivt jordarbeidingsutstyr på lagelig jord, er unnagjort. Såing på fuktig jord kommer etter hvert. For regnet er vanligvis til å stole på i Trøndelag.

våronn b traktor j.sch..jpg
Tvillinghjul er nødvendig for å bruke tungt utstyr på jorda, som her fra forsøket på Kvithamar. Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.