Innovasjon: Ugrasrobot reduserer plantevernmidler med 95 prosent

180622 Asterix i Persillerot hos Roy HAsle_cropped

Roboten Asterix bruker maskinsyn for å skille nytteplante og ugress, og skyter presist dråper med ugressmiddel kun på ugresset i raden. Dette bildet er fra forsøk med sprøyting av persillerot hos bonde Roy Hasle i Rygge. Foto: Adigo AS.

Ordet innovasjon stammer fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å skape noe nytt. Men det er først når det nye blir tatt i bruk og skaper reell nytte at det kan kalles en innovasjon. Ugrassroboten Asterix, som straks er på markedet, er et godt eksempel på innovasjon.

– Innovasjon er nytt, nyttig og nyttiggjort. Jeg mener det aller viktigste er nytteaspektet. Innovasjonen må bli tatt i bruk i samfunnet og komme til nytte, sier innovasjonsrådgiver i NIBIO, Maria Johnson.

Ugrasroboten Asterix er et nytt og nyttig produkt som snart vil bli nyttiggjort av bønder. Den er designet for å minimere bruken av plantevernmidler. Ved hjelp av avansert bildebehandling og teknologi identifiserer den ugraset. Roboten sprøyter bare på ugresset og ikke på plantene.

– Det ser ut til at vi kan redusere bruken av sprøytemidler med omtrent 95 %, sier Øyvind Overskeid, teknisk sjef og styreleder i Adigo. Vi selger noen få roboter til testpartnere nå. Etter sommeren starter vi salg av roboter for leveranse vinteren 2019/2020. 

– Asterix er en innovasjon fordi det er et nytt, nyttig produkt som er forventet å bli tatt i bruk veldig snart, sier Johnson. Utfordringen med ugress er utbredt på norske jorder, og få av løsningene vi har i dag er gode nok fordi de har negative effekter på miljøet. De som har utviklet denne løsningen har tenkt helt nytt rundt problemstillingen, og gjennom mange år med forskning og utvikling er det skapt et nyttig verktøy som både fjerner ugraset og reduserer miljøpåkjenningen.

Therese og Adigo_foto forskningsradet
Samarbeidsbilde fra 2017: Therese W. Berge, ugrasforsker i NIBIO, Divisjon bioteknologi og plantehelse. Trygve Utstumo, daværende gruppeleder for robotikk i Adigo AS og nærings-ph.d ved NTNU. Og Øyvind Overskeid, teknisk sjef og partner i Adigo. Foto: Norges forskningsråd.

Forskning har vært avgjørende for å få ugrasrobot på markedet

Forskerne Jan Netland, Kjell Wærnhus og Therese W. Berge i NIBIO, har bidratt med sin ekspertise på ugras og ugrasmidler i grønnsaksproduksjon, god oversikt over forskning på presisjonstiltak mot ugras, samt planlegging, gjennomføring og analyse av potte- og feltforsøk.

– Vi har i mange år hatt stor nytte av samarbeid med NIBIO, sier Overskeid. Vi er et teknologimiljø, og er helt avhengig av samarbeid med planteforskere, Norsk landbruksrådgivning og bønder. Vi hadde ikke kunne levere noe som helst uten forskning.

– Ideen til en ugrasrobot for å bekjempe enkeltplanter av ugras i sådde radkulturer, slik som kålrot og gulrot, kom i 2007. I 2008 startet det første prosjektet, forteller forsker Therese With Berge i NIBIO. Det var eid av Norsk landbruksrådgiving, Bioforsk (i dag NIBIO red.anm.), og Adigo AS. Kålrotdyrkere var samarbeidspartnere.

Siden den tid har nye prosjekter eid av Adigo AS kommet til. NIBIO har vært partner eller underleverandør. Det er nå flere bønder i Norge, Sverige og Tyskland som tester roboten, og Adigo er inne i siste pre-kommersialiseringsår.
 

Testbonde har tro på Asterix

Bonde Roy Hasle i Rygge er en av bøndene som har vært med på testingen. Nå er han snart klar til å ta roboten bruk i den daglige driften.

– Jeg har fått veldig tro på denne måten å bekjempe ugras på. Det vil inngå i vårt arbeid med integrert plantevern. Jeg håper vi kan spare noe på lukekostnader, for manuelt arbeid er veldig kostnadskrevende. Jeg er sikker på at det vil bidra til en redusert bruk av plantevernmidler. Det kan vi bruke i markedsføring, ved å si at vi driver på en miljøvennlig måte, sier Hasle.

Øyvind Overskeid forteller at landbruket forventes å bli den bransjen i verden med mest bruk av robotteknologi i 2024. Foreløpig har de likevel lite konkurranse. Asterix er spesialisert på ugrasbekjempelse for grønnsaksbønder, noe få andre produkter er.
 

Asterix sproyting_foto Adigo_red
Dette bildet er fra feltforsøk i 2016 med tilsatt blåfarge til sprøytemiddelet. Roboten sprøyter bare ugraset, ikke avlingen. Foto: Adigo AS.

Samarbeid skaper verdier for samfunnet

Som eksempelet ovenfor viser, så er innovasjonene NIBIO tar del i ofte et resultat av godt samarbeid, og oppdrag fra noen som har konkrete problemstillinger de ber om hjelp til å løse. 

– Det er ikke alltid NIBIO har alle ideene eller utvikler innholdet. Vi bidrar med det vi har, inn i et fellesskap som skaper verdi for samfunnet, sier Maria Johnson.

Hun understreker at det viktigste er at ideene som utvikles, blir fulgt helt frem til anvendelse, slik at de løser utfordringene eller dekker behovene samfunnet har i dag, og i fremtiden.

 

KONTAKTPERSON
Verdensdagen for kreativitet og innovasjon

FNs generalforsamling vedtok i 2017 at Verdensdagen for kreativitet og innovasjon skal markers 21. april hvert år. Begrunnelse for å opprette en FN-dag for kreativitet og innovasjon er å sette søkelys på rollen innovasjonen har for at vi skal nå FNs bærekraftsmål. FNs generalforsamling er enig i at vi ved å fremme innovasjon, kreativitet og anstendig arbeid for alle kan støtte framgangen til mikro, små og mellomstore bedrifter. Slike bedrifter er viktige for å kunne nå bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål innebærer også at man må utveksle kunnskap på tvers av sektorer.

FN-sambandet: Verdensdagen for krativitet og innovasjon

World Creativity and Innovation Day

Fakta om innovasjon

Innovasjon er nytt, nyttig og nyttiggjort. Det kan være en kommersiell eller ikke-kommersiell innovasjon av et produkt, en tjeneste eller en prosess. Ikke-kommersiell prosessinnovasjon kan for eksempel være nye og mer effektive måter å jobbe eller samhandle på internt i en organisasjon, eller ny kunnskap som fører til nye politiske beslutninger.

Det trenger ikke være radikalt nytt, det kan være snakk om mindre endringer av produkter, tjenester og prosesser, eller å anvende eksisterende kunnskap og løsninger på nye måter eller områder, slik at nytteverdien økes.

VIDEO: Adigo AS vant innovasjonsprisen til Norsk Landbrukssamvirke i 2017, for roboten Asterix. Prisen deles ut for å hedre personer eller foretak som våger å satse på innovasjoner innen bioøkonomi.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.