Hvor mye vann tåler kornet?

T. Sundgren W. Waalen foto J. Sch..JPG

Tove Sundgren og Wendy Waalen. Foto: Jon Schärer.

Etter en regnfull sommer dukker spørsmålet opp på nytt. Hvordan takler kornet dette? En «forskningsreality» hvor en nærmest forsøkte å drukne kornet viste store forskjeller. De nordiske sortene ser ut til å klare seg godt.

- Ja, det var veldig bevisst å presse plantene så mye. De fikk et veldig høyt stressnivå som ga større forskjeller.  Men de fleste overlevde drukningsforsøket, trøster forsker Tove Sundgren ved NMBU. Og av vel 400 sorter ser det ut til at norsk og nordisk sortsmateriale er godt rustet til å tåle slike påkjenninger.

- Det kan bety at vi har et våtere klima her enn andre land, og at vi ubevisst har satset på sorter og linjer som har bedre gener for slike forhold, tror Sundgren.

korn vannforsøk foto t.sundgren.jpg
Fra forsøksfeltet på Vollebekk der kornplantene ble fotografert med hyperspektralt kamera for å registrere stressnivåer ved flere dagers overvann (vannmetning). Foto: Tove Sundgren.

Forsøksfelt eller rismarker?

Forsøkene ble gjennomført på Vollebekk forsøksgård i Ås i 2013 og 2014. På bildet ser det mer ut som rismarker. Fra liften blir det det tatt bilder med et hyperspektralkamera som fanger informasjon i bølgelengder vi ikke kan se med det blotte øyet. Dermed blir plantenes stressreaksjoner lettere avslørt.

- Disse forholdene er jo heldigvis langt fra en regnfull norsk sommer. Det har ikke vært noe poeng å teste dette ut fra realistiske forhold. Vi var ute etter å finne hvilke sorter som best tåler å vokse i vannmettet jord, og derfor gikk vi drastisk til verks med nærmes full drukning.

Tove Sundgren tar sin doktorgrad på temaet vanntoleranse hos kornplanter. Det skjer gjennom et underprosjekt av Agropro (Agronomi for økt matproduksjon), finansiert av Norges Forskningsråd. Hensikten er å kartlegge sorter som er mer robuste og tåler våte forhold i jorda.  Normalt blir plantemateriale testet og valgt ut under optimale vekstforhold, mens her vil en finne sorter eller materiale som best takler ugunstige vekstbetingelser.

 

Tove Sundgren. J. Sch..JPG
Forsker Tove Sundgren i NMBU. Foto: Jon Schärer.

 

400 mm på 15 dager

35 millimeter nedbør i gjennomsnitt hver dag i drøye to uker er i overkant av hva en kornbonde liker. Hvilke praktiske tiltak kan en gjøre da? Ved NIBIO sin forskningsstasjon Apelsvoll på Toten har forsker Wendy Waalen nettopp hatt en mer praktisk tilnærming, og tilført ca 35 mm vann daglig i forsøksfeltet. I stedet for å teste tålegrenser for ulike sorter, har hun undersøkt om tilleggsgjødsling, ulike såmengder samt ugrasharving i forkant kan ha en positiv effekt.

- Rapporter fra Australia viser at økt såmengde kan redusere skadene ved mye nedbør og langvarig vannmetningsperiode. For å overleve må vannmettet kornplanter aborterer flere buskingsskudd, noe som kan gå hardt ut over tetthet i bestanden og avlingen.  En økt såmengde vil resultere i flere aks per m2, til tross for at plantene har færre aks per plante. Samtidig vil en tettere åker ha behov for ekstra gjødsling, siden mye nedbør/vann gjør at det meste blir vasket bort. I tillegg hadde vi lyst å prøve om ugrasharving som gir en mekaniske påkjenning kan forberede plantene på det stresset som vannmetning vil gi. Planter kan øke sin stresstoleranse betraktelig hvis de har fått et forvarsel at stresset kommer.

 

W. Waalen foto J.Sch.JPG
Forsker Wendy Waalen ved NIBIO. Foto: Jon Schärer.

Små forskjeller

Under markdagen på Apelsvoll i forrige uke presenterte hun og Tove Sundgren de foreløpige resultatene fra sine prosjekter. – Hittil har prøvene på Apelsvoll vist at det er mindre biomasse i de vannmettet forsøksrutene, sammenlignet med kontrollrutene som ikke ble vannmettet.. Jorda var god drenert, men det var godt over feltkapasitet og absolutt mye overskuddsvann, sier Waalen.  Tilleggsgjødsling hadde en positiv effekt. Målinger av klorofyll i bladene viste god respons, og økende mengde N ga grønnere og finere blad. Det hadde også skjedd noe i rutene som ble ugrasharvet. Det kan ha gitt mer lufttilgang, uten at vi har noen konklusjoner på det, sier Wendy Waalen.

Samtidig viser tidligere forsøk i veksthus store forskjeller på varighet av vannmetning. Her viste havre best toleranse, der biomasse ble redusert med 50 % først etter 15 dager. Biomasse av erter ble derimot redusert med 50 % allerede etter tre dager, sier Waalen. Generelt tåler bygg og hvete noe mindre enn havre.

korn vann nær foto t. sundgren.jpg
Fra forsøksfeltet på Vollebekk i Ås. Foto: Tove Sundgren.

Nedbørrik sommer

Hva så med årets sommer i kornåkrene utenfor veksthus og forsøksfelt?

- Jo, det har vært veldig mange dager med nedbør, og mer vann enn vi trenger, sier koordinator Einar Strand i Fagforum Korn. Det har ført til utvasking av næringsstoffer og at mange har måttet tilleggsgjødsle. 

Nedbør og vanskelige forhold i vår har ellers ført til stor spredning i såtidspunkt innen og mellom ulike kornområder. Det varierer fra april til midten av juni. Steinkjerområdet er verst rammet, og her rapporterer Norsk Landbruksrådgiving om at rundt 50 000 dekar ble sådd så sent som 20. juni.

- Men totalt viser avlingsprognosene at det er mye bra åker. Spesielt høstkorn og det som ble sådd i april tegner veldig godt, sier Einar Strand i NIBIO/Norsk Landbruksrådgiving.

Bakgrunn

Klima

Fremtidige klimaendringer er forventet å endre vekstbetingelser for norsk jordbruk. Prognoser peker på økt temperatur og nedbør, samt mer ekstremvær. Nasjonalt er det forventet en økning i nedbør på våren, høsten og vinteren med 10 til 15 prosent. I enkelte regioner kan en forvente opp mot 30 prosent økning i nedbør (Klif2014).

Et våtere klima vil øke dreneringsbehovet og føre til større risiko for jordpakking, utvasking av næringsstoffer og økt erosjonsfare. Det vil påvirke både planteutvikling og planteproduksjon.

 

AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon

Et stort tverrvitenskapelig forskningsprosjekt med sju FoU-institusjoner som startet våren 2013. Målet er å undersøke muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. 
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, over BIONÆR-programmet.

NIBIO og UMB er tungt inne med forskningsaktiviteter i prosjektet, men også NLR, Bygdeforskning, HiHe er deltagende forsknings- og formidlingsaktører.
Prosjektleder: Lillian Øygarden.

 

Vannmetningstoleranse korn

Forsøk/prosjekt: NIBIO Apelsvoll

Finansiering: Strategisk instituttsatsing (SIS) korn

Hovedmål: Vedlikeholde og videreutvikle nødvendig kompetanse for å kunne utforme effektive tiltak og helhetlige løsninger innenfor agronomiske nøkkeltemaer i korndyrking.

Prosjektleder: Bernt Hoel

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.