Hopp til hovedinnholdet

Helgrøde - superfôr til kua?

vekst helgrøde forsøksfelt foto a. johansen nibio

Foto: Astrid Johansen.

Helgrøde av korn er den nordiske varianten maisensilasje. Det gir store avlinger og kan redusere behovet for kraftfôr. Likevel er helgrøde relativt sjelden kost for norske kyr.

- Helgrøde bidrar med både fiber og stivelse i fôrrasjonen. Men i Norge er det noe varierende erfaringer med å dyrke helgrøde, sier forsker Astrid Johansen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun leder et nytt prosjekt som skal undersøke hvorfor kvalitet og utbytte av helgrøde ikke alltid blir som forventet.  

 

Gulmodent korn

Med helgrøde menes korn der hele planten med stengel (halm), blad og, aks høstes mellom mjølkemodning og gulmodning. Det blir altså høsta seinere enn korngrønnfôr og tidligere enn ved skurtresking.  

- Det er økende interesse for helgrøde, men mange har erfart at det er vanskelig å produsere helgrøde med ønska stivelsesinnhold på 20 til 30 prosent.  Til tross for større fôropptak, blir ikke forventningene om høyere mjølkeavdrått eller tilvekst alltid innfridd, forteller Astrid Johansen. 

- Dess lenger en venter med høstinga av kornet, jo høyere blir stivelsesinnholdet. Men samtidig reduseres fordøyeligheten, sier Johansen. Selve høstinga foregår med grashøsteutstyr og grøden konserveres på samme måte som gras. Enten med finsnitter, lessevogn og plansilo, eller med slåmaskin og rundballepresse.

Vekst A. Johansen Kvithamar.JPG
Forsker Astrid Johansen ved NIBIO. Foto: Jon Schärer.

Prosjekt helgrøde

Målet i det tre-årige forskningsprosjektet er blant annet å finne optimalt høstetidspunkt og hvorfor stivelsesinnholdet i norsk helgrøde ofte blir lavere enn forventa.

Men optimal utnytting handler også om teknikk. Hvilke høstelinjer gir minst spill av korn? Og er det nødvendig å knuse kornet for å få god fôrutnytting? Det siste vil i så fall kreve spesialutstyr som få eller ingen har i Norge per i dag. 

NMBU har ansvar for forskningsdelen som går på helgrøde og fordøyelighet, mens NLR i Sør-Trøndelag skal prøve ut høsteteknikk og ulike høstelinjer. Prosjektet er finansiert gjennom Landbruksdirektoratet (Forskningsmidlene for jordbruk- og matindustri), med tilskudd fra både offentlige og private næringsaktører.

Kuer J. Sch.jpg
Helgrøde gir god smakelighet og inneholder mye fiber og stivelse. Foto: Jon Schärer.

Flere kornslag

- Nå prøver vi ut helgrøde med hvete og bygg. Men havre og andre kornslag kan også være aktuelt påpeker Johansen. Hun mener det er spesielt interessant å dyrke helgrøde i gjenlegg. 

- Ved å ha korn som dekkvekst og høste dette som helgrøde, får man tatt ei god avling i gjenleggsåret. Vi skal også undersøke om høstetidspunktet for helgrøden har innvirkning på engavlingene påfølgende år, sier Johansen, som er ansatt ved NIBIO sin forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal.  

 

Alternativ i vanskelige kornår?  

I år har det vært svært vanskelige dyrkingsforhold for korn i store deler av Trøndelag.  Johansen ser derfor ikke bort ifra at produksjon av helgrøde for salg til husdyrprodusenter kan være et alternativ der kornet ikke når fram til modning.  Hun tror også at dyrking og bruk av helgrøde kan bidra til økt lønnsomhet i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. 

– Det betinger imidlertid at vi kan finne dyrkingsmetoder, høstingsmåter og konserveringsteknikker som ikke er for kostbare og som fungerer på det enkelte bruk.  Derfor ser vi etter løsninger både for store og små bruk, sier forsker Astrid Johansen ved NIBIO.

KONTAKTPERSON

Prosjektinformasjon

«Helgrøde av bygg og hvete som fôr til mjølkekyr»

Deltakere: NIBIO, UMB, NLR

Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap, NMBU v/Åshild Randby har ansvar for den delen av prosjektet der man skal teste fordøyeligheten av helgrøde med og uten knusing.

Norsk Landbruksrådgiving i Sør-Trøndelag har ansvar for utprøving av ulike høsteteknikker-og linjer.

I tillegg er også Elisabet Nadeau ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Skara involvert. Hun har hatt ansvar for flere forskningsprosjekter med helgrøde i Sverige, og kan derfor bidra med mye erfaring og ekspertise.  

Prosjektleder: Astrid Johansen, NIBIO.

Prosjektperiode 2015 – 2018

Finansiering: Landbruksdirektoratet (JA- midler Jordbruksavtalen og FFL - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter). Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal (BU-midler), samt Felleskjøpet fôrutvikling og Tine.

 

Helgrøde

Alle typer korn kan brukes til helgrøde, og det er også vanlig å dyrke det sammen med belgvekster, fortrinnsvis erter eller åkerbønne. Helgrøde av hvete har vært framholdt som spesielt godt egna til høytytende melkekyr, men kan også være høyst aktuelt også til okser, ammekyr og sau. Samtidig kan det mange steder i landet være riktigere å satse på bygg framfor hvete for å oppnå det ønska stivelsesinnholdet.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.