Havets grøde kan bli kystnæring

IMG_0547

Forsker Ralf Rautenberger på laboratoriet. Foto: Kathrin Kawalle.

Fra biogass og helsekostprodukter til dyrefor og matingrediens - tang og tare kan brukes til så mangt og har potensiale til å bli en ny, lukrativ kystnæring i Norge.

Langs store deler av norskekysten vokser tang og tare få meter under havflaten. Globalt er både naturlig høsting og dyrking av disse makroalgene en storindustri. Spesielt i Asia er alger en viktig komponent i kostholdet, og etterspørselen i Europa har også eksplodert med populariteten til sushi. 

Her i Norge har vi i liten grad benyttet oss av havets grøde. I dag er norsk tang- og tareproduksjon hovedsakelig basert på høsting av vill tare. Rundt 200 000 tonn tare tråles og hentes opp fra havbunnen årlig. Men studier viser at disse makroalgene har potensiale for å bli en verdifull råvare som kan gi utgangspunkt til mange ulike produkter. 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er blant instituttene som forsker på ulike bruksområder for tang og tare. Målet er å legge grunnlag for ei ny kommersiell kystnæring.

ef-20160609-164444
Dyrking av tang og tare kan være med å redusere miljøbelastningen fra oppdrettsanlegg. Foto: Erling Fløistad.

Samproduksjon med laks

- Vi har makroalgeoppdrett her på forskningsstasjonen i Bodø, opplyser Ralf Rautenberger, algeforsker ved NIBIO. Vi er involvert i flere prosjekter som ser på potensielle bruksområder for tang og tare.

NIBIO ønsker blant annet å samarbeide med lakseprodusenter om å prøve ut samproduksjon av alger og laks - det som på fagspråket kalles integrert multitrofisk akvakultur (IMTA). Utgangspunktet er at avfallet fra en art kommer til nytte for arter lavere i næringsnettet. 

Overflødige næringsstoffer og overflødig fôr fra oppdrettsanlegget er nemlig effektiv gjødsel for algene. Dyrking av tang og tare kan derfor være med å redusere miljøbelastningen fra oppdrettsanlegg, samtidig som kapasiteten for biomasseproduksjon i områder som er avsatt til oppdrett utnyttes og legger grunnlag for produksjon av nye produkter.

 

Fôr fra sjøen

Makroalger inneholder også gode proteiner som kan utnyttes i for eksempel dyrefôr. I prosjektet PROMAC, som er finansiert av Norges forskningsråd, samarbeider NIBIO blant annet med Møreforskning og SINTEF om å trekke ut proteiner fra tang og tare, og bruke disse som alternativ proteinkilde i dyrefôr, forklarer algeforsker Michael Roleda fra NIBIO. 

- Det er tilstrekkelig med protein i makroalger, selv om nivået er mye lavere enn i soya og mikroalger. Roleda forteller at NIBIO på Tjøtta og NMBU i Ås er i gang med forsøk med fôring av dyr med dette fôret. 

NIBIO-forskerne tester også ut om der mulig å bruke makroalger direkte som delingrediens i fôret til melkekuer.

- Vi har testet seks arter og av disse kan tre brukes. Vi tror kuene kan nyttiggjøre seg proteinene, og at det er mulig at dette kan bli en næring, men vi trenger mye biomasse. Den må enten dyrkes eller høstes fra naturen. I dag er det to arter som blir dyrket i Norge - sukkertare og butare. Den første konsesjonen ble gitt i 2014. Artene vi testet i forsøk er i dag ikke kultiverbare eller de er for dyre å kultivere, forklarer algeforskeren. Han sier at løsningen nok ligger i mer penger til storskalaproduksjon – og påpeker at interessen er stor.

ef-20160609-104415
NIBIO forsker på ulike bruksområder for tang og tare. Målet er å bidra til å legge grunnlag for ei ny kommersiell kystnæring. Foto: Erling Fløistad.

God mat for mennesker

- Så er det også et spørsmål om vi skal bruke makroalgene til dyrefôr eller menneskemat. Vi fikk for eksempel nylig forespørsel fra et fransk firma som ønsket å bruke makroalger som ingrediens i mat, blant annet en makroalgepesto, men vi har for øyeblikket ikke mulighet til å levere de mengdene de trenger. De ville ha to tonn i måneden, forteller Roleda.

- I dag er det asiatene spiser mest makroalger. Også i Sverige er det mange restauranter som har tang og tare på menyen, men dette er ikke like vanlig i Norge. Men vi tror det kommer, sier han.

 

Biogass

Et annet spennende bruksområde for makroalger er biogass. Makroalger sammen med industriavfall kan transformeres til biogass og bioenergi.

- En finsk kollega har hatt gode resultater med å bruke tare og husholdningsavfall sammen. Detter er noe vi skal se nærmere på, sier Roleda.

 

Antioksidanter og enzymer

Mange av ingrediensene i alger, f.eks. mineraler, vitaminer og antioksidanter, er veldig interessante. Både røde og brune alger har ulike sammensetninger av disse, ifølge Rautenberger. 

- I et helt nytt prosjekt som starter opp neste år, skal vi forsøke å identifisere antioksidantpotensialet i makroalger i Norge. Planen er at vi skal rense dem og se om vi kan bruke dem som konserveringsmiddel for fersk torsk, slik at vi kan øke holdbarheten til fisken i butikkhyllen, forklarer han. 

I et annet prosjekt isolerer forskerne enzymer fra magetarmkanalen til kråkeboller samlet inn i Nord-Norge. Dette gjør at de kan fordøye polysakkaridene fra tangen de blir matet med.

- Disse enzymene er veldig dyre, men blir brukt i mat, legemiddel og vitenskap. Vi prøver nå å finne nye enzymer og billigere måter å produsere disse på. Dette er et samarbeid med Nofima, opplyser Rautenberger. 

 

Må foredles

Men før Norge kan få en storskala algenæring vil det kreves betydelige investeringer, påpeker algeforskerne. 

- Det er lett å kultivere de to artene som nå er i produksjon, men spørsmålet er alltid hva du skal gjøre med dem. Algene inneholder 90 % vann, så det er viktig at de kommer raskt til en fabrikk eller et biorefineringsanlegg. I Danmark bruker produsenter sukkertare i pesto, men de «vil ikke kjøpe vann fra Norge». Algene må transporteres fra Norge, og innen transporten er fremme er algene ødelagt. Produsentene må derfor finne et marked der dyrkede alger kan gå direkte til foredling. En slik fabrikk må også få algebiomasse daglig for å kunne gå rundt. Derfor blir forutsigbar levering og gode transportsystemer svært viktig.

- Vi trenger mer forskning og investeringer fra myndighetene for å legge grunnlag for en algenæring, sier Roleda.

 

Nordland kan lede vei

I november i år signerte NIBIO en avtale med Nord universitet i Bodø om forskningssamarbeid for å utvikle en algenæring i nord.

Stig Borgvang, avdelingsleder for algeproduksjon ved NIBIO, sier Nordland er i en posisjon til å gå foran i denne viktige prosessen gjennom en langstrakt kyst, samt allerede meget gode relasjoner mellom forskning, næring og myndigheter.

Samtidig påpeker han at framtiden ligger hos ungdommen.

- For å kunne bygge en bærekraftig algeindustri i Norge så må interessen vekkes hos ungdommen, men ikke bare på den rent akademiske siden - det må tilrettelegges for utdanning av algeteknikere og driftsoperatører (fagbrev) for mikro- og makroalgeanlegg, fremhever Borgvang.

 

KONTAKTPERSON
Fakta om makroalgar

Ifølge Norsk Algeforening omfatter begrepet makroalger makroskopiske og flercellede marine rød-, grønn- og brunalger. Disse algesamfunnene er svært viktige for mange andre marine arter og økosystemer.

Langs den europeiske Atlanterhavskysten dominerer store brune makroalger, delt i to typer lokalsamfunn: en assosiert med tare (f.eks. storetare, fingertare, sukkertare) og en med tang (f.eks. grisetang, blæretang). Tang er arter som særlig er knyttet til fjæresonen, mens tare vokser dypere.

Makroalger påvirker mange kystområder og gir habitat og mat for mange beitedyr som albuskjell, snegler og kråkeboller samt små fisk og krabber. Makroalgeskogen er derfor viktig for fiskepopulasjoner og dermed fiskeriene.

I tillegg til den miljømessige betydningen, har tang også vært svært viktig for befolkningen langs kysten. Høsting av makroalger har foregått i århundrer på den europeiske atlanterhavskysten, og har vært en viktig inntektskilde for mange kystsamfunn.

Ifølge rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra SINTEF har Norge potensial til å produsere 20 millioner tonn. Det tilsvarer en årlig verdiskaping på 40 milliarder kroner.

ef-20160609-213729.jpg
Grønnalger og brunalger. Foto: Erling Fløistad.
ef-20160609-171653.jpg
Algekultur kan bidra til å redusere de negative sidene ved lakseoppdrett; bl.a. ved å resirkulere avfallet fra anlegget. Foto: Erling Fløistad.
ef-20160609-212838-2.jpg
Globalt er både naturlig høsting og produksjon av disse makroalgene en storindustri. Spesielt i Asia er alger en viktig komponent i kostholdet. Foto: Erling Fløistad.
ef-20160609-222224.jpg
Her i Norge har vi i liten grad benyttet oss av havets grøde. I dag er norsk tang- og tareproduksjon hovedsakelig basert på høsting av vill tare. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.