Fra blomstereng i hagen til løsninger for en bedre verden

Arendalsuka_cropped

Arendalsuka 2019:

NIBIO arrangerte «Fra ensartet gress til blomstrende biodiversitet», i samarbeid med Sabima, og «Kommer vi til å ha det bedre i 2050?» sammen med Vitenparken Campus Ås.

Bjørn Egil Flø, forsker i NIBIO, deltok på «By og land, mann mot mann» i Arendalsukas hovedprogram (bildet), og CICEROs arrangement «Hva kan byene lære av bygda?».

Foto: Ragnar Våga Pedersen

NIBIO arrangerte og deltok på flere arrangementer og spennende debatter under Arendalsuka. Fikk du det ikke med deg da det skjedde, kan du se oppsummering og opptak her.

Fra ensartet gress til blomstrende biodiversitet

- I følge verdens naturpanel tilsvarer insektenes pollineringstjenester verdien av fem norske statsbudsjett. I Norge er 20 % av artene på rødlista, og 12 arter av bier er allerede utryddet. Hovedårsaken er hvor stor plass vi mennesker tar og hvordan vi bruker store landarealer. Det fortalte Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Han fremhevet at blomsterenger er særlig viktige for verdens matproduksjon. Hvis vi får færre insekter får vi dårligere pollinering, lavere produksjon og dyrere mat.

Ellen Svalheim er forsker i NIBIO. Hun fortalte om hva som gjøres på nasjonalt plan i Norge i dag, hvorfor de kulturavhengige naturtypene er trua, og hva som må til for å få blomsterengene tilbake. Hun påpekte at vi må ta vare på arealer med høyt biologisk mangfold og få flere handlingsplaner for utvalgte naturtyper, som naturbeitemark, og strandeng. Vi må restaurere områder med rester av naturengflora, som f.eks. kantsoner, og vi må aktivt opparbeide nye areal og få mer mangfold i landbruket.

Seniorforsker i NIBIO, Trygve S. Aamlid, fortalte hva folk selv kan gjøre i egen hage. NIBIO Landvik holder nå på å oppformere frø av norske arter for ulike deler av landet, og det finnes allerede en blanding for Sør- og Østlandet. 

Ellen Svalheim-Christian Steel_ATj
Ellen Johanne Svalheim (forsker, NIBIO) og Christian Steel (generalsekretær, SABIMA). Foto: Ragnar Våga Pedersen

Kommer vi til å ha det bedre i 2050 enn i dag?

Debatten ble innledet av professor Jørgen Randers fra BI, som presentere fem tiltak han mener må til for å at verden skal oppnå varig velstand for de fleste. Samtidig hevdet han at FNs bærekraftsmål ikke er mulig å oppnå med dagens system.

Panelsamtalen dreide seg i stor grad om å motbevise Randers dystre påstand om bærekraftsmålene. Mulige løsninger ligger blant annet i teknologi, kunnskap, bærekraftig utnyttelse av naturressursene, politisk handlekraft, og et nytt økonomisk system for en grønn sirkulærøkonomi, hvor fritid er et større gode enn økt materielt forbruk.

Avslutningsvis erklærte Randers at:

- Panelet har hittil vunnet med overraskende mange kloke kommentarer, som peker i riktig retning – men det går ikke fort nok.

Paneldebatt_ATj
Panelet som overbeviste Randers. (f.v.) Annik Magerholm Fet (viserektor/professor, NTNU Ålesund), Per Stålnacke (forskningsdirektør, NIBIO), Ebba Boye (leder, Rethinking Economics), Petter Røkke (forskningssjef, SINTEF Energi) og Dag-Inge Ulstein (utviklingsminister, KRF).  Foto: Ragnar Våga Pedersen

By og land – mann mot mann

Det er en økende motsetning mellom by og bygd, men hvorfor er det slik? Og hvorfor er distriktene tilsynelatende så imot modernisering? NIBIO-forsker og bygdesosiolog Bjørn Egil Flø innledet debatten om by og land.

Det handler ikke om identitetspolitikk eller at bygdefolk ikke identifiserer seg med det moderniserte Norge, mener Flø. Det handler om de praktiske konsekvensene av tapt levebrød og en følelse av ran.

– Den som ikke setter motstand mot vindkraftverk, bomstasjoner og økte drivstoffavgifter, sammen med motstand mot kvotebaroniet i fiskeriet, sentralisering av jordbruksproduksjon og nedlegging av fødestuer, nærpolitireform og kommunesammenslåing, gjør bare halve jobben, sier Flø.

For det bygdas motstand handler om er ikke bakstreversk klimafornekting. Det handler om motstand mot undertrykking og en avvisning av maktelitens «sannheter» som gir profitt til de få framfor de mange. Og slik kan det se ut til at det ikke lenger er by og land - hand i hand, men by og land - mann mot mann.

 

KONTAKTPERSON
Frø av norske arter_RVP_red.jpg
Finn informasjon om etablering av blomstereng, og frøblandinger med norske arter, på NIBIOs nettside "Norsk kompetansesenter for blomstereng", og blomstermeny.no. Foto: Ragnar Våga Pedersen
Alle-SDG-fargerRGB.jpg
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 
Jørgen Randers_ATj_red.jpg
Professor Jørgen Randers fra BI startet med dystre framtidsutsikter, men lot seg delvis overbevise av gode argumenter i debatten. Foto: Ragnar Våga Pedersen

 

 

Bjørn Egil Flø_JS.jpg
Forsker og bygdesosiolog Bjørn Egil Flø, mener motstand i bygdene blant annet handler om et forsvar mot en følelse av ran. Foto: Jon Schärer

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.