Fiskeoppdrett og planter i samme system

Aquaponics_Anette Tjomsland (2 of 7)_cropped.jpg

Siv Lene Gangenes Skar. Foto: Anette Tjomsland.

I et Aquaponics-anlegg kombineres fiskeoppdrett og planteproduksjon. Anlegget er i praksis et mini-økosystem som gir null utslipp. Forskerne tror de ser starten på en ny næring i Norge.

Hos NIBIO Landvik i Grimstad, har et lukket testanlegg vært i drift siden mars 2014. Denne uken kunne forskerne spise den første fisken, og konkluderte med at den smakte like godt som en villfanget fisk. NRK Sørlandet var med på begivenheten. Se innslaget her:

I et lukket Aquaponics-anlegg resirkuleres vannet. Partikler fra fisk, blant annet fôrrester og feces (fiskebæsj), komposteres og gir plantene nitrogen, fosfor og andre viktige næringsstoffer. Plantene tar opp næringsstoffer som kan være uheldige for fisken i større mengder. Deretter brukes vannet om igjen til fiskeoppdrett. Dette er godt nytt for både klimakrisen, fosforkrisen, global vannmangel og bærekraftig matproduksjon.

- Om systemet er i balanse, vil plantedelen kunne gi rundt 60 % av den økonomiske gevinsten. Det er meningen at man også skal selge fisken, derfor havnet vi på lokal brunørret fra Otra, siden det fortsatt er et godt marked for denne type fisk, sier prosjektleder og forsker Siv Lene Gangenes Skar ved NIBIO Landvik. Det er første gang brunørret introduseres i et Aquaponics-anlegg.

Aquaponics_Anette Tjomsland (6 of 7)_cropped.jpg
I veksthuset på Landvik står det to test-felt med planter ved siden av hverandre. Det ene feltet gjødsles på vanlig måte med kunstgjødsel. Det andre feltet er en del av Aquaponics-anlegget, hvor plantene får næring fra fiskene. Foto Anette Tjomsland.

Veksten på fisken bestemmer planteveksten

Plantene får næring fra fiskene og flyter på vann i isopor-brett. Hvor mye planter som kan dyrkes avhenger av mengde tilført fiskefôr, antall fisk, og størrelsen på fiskene. Det kreves vanligvis mellom 60 og 110 gram fôr pr kvadratmeter med planter.

- Det er ikke noe spesialisert gjødsling her, plantene tar det de får, sier Gangenes Skar. 

Konsulent Jan Morten Homme fra AqVisor AS, har oppsyn med fiskene i anlegget. Han forklarer at veksten på fisken bestemmer veksten på plantene.

- Hvis fisken vokser dårlig blir det dårlig plantevekst. Det kan sammenlignes med at mye kumøkk kan gi stor plantevekst på jorda. Hvis du har mye fiskemøkk så har du mulighet til å ha mange planter i karet. 

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er prosjektpartner og hjelper til med å kontrollere vannkvaliteten. Manuelle prøver sendes jevnlig til laboratoriet for testing. Anlegget i Grimstad er foreløpig ett av få helt lukkede Aquaponics-anlegg, hvor alt vannet resirkuleres. Det etterfylles bare noen få prosent, som følge av fordamping og opptak i plantene. Det resirkulerte vannet, som nå har gått i anlegget i ett år, er så rent at det kan drikkes.

Aquaponics_Anette Tjomsland (7 of 7)_cropped.jpg
Dette er en del av "hjertet" i anlegget, som blant annet inneholder biofilter, varmepumpe, alt av måleenheter for oksygen, temperatur, vannhastighet og pH-justering. Her omdannes også ammoniakk som fisken skiller ut til nitritt og nitrat som plantene kan nyttiggjøre seg av. Foto: Anette Tjomsland.

Nordisk prosjekt

Et Aquaponics-anlegg kan i praksis settes opp hvor som helst, men ulike land har forskjellige behov og muligheter. Gangenes Skar er prosjektleder for et nordisk prosjekt, Aquaponics NOMA, delfinansiert av Nordic Innovation, med partnere fra Island og Danmark.

- Vi har litt ulikt fokus, men miljøprofilen går igjen i alle landene. I Danmark jobbes det med å bygge opp et system i en kafé på taket av en bygning, slik at gjestene sitter midt i produksjonssalen.

På Island er det gode forhold for akvakultur, og det finnes flere gjennomstrømningsanlegg, som ikke resirkulerer noe av vannet. Islendingene ønsker å produsere fisk bærekraftig ved å undersøke om de kan resirkulere noe av avløpsvannet, for eksempel 70 prosent. I Norge derimot, jobber forskerne med helt lukkede anlegg, og 100 prosent resirkulering på land.

Lukkede anlegg som resirkulerer vannet gir nye muligheter for bærekraftig matproduksjon i tørre områder.

- Det snakkes faktisk om å bygge opp et anlegg i Sahara, og det er fullt mulig. Eller i myrområder som det er vanskelig å dyrke. Israel, som sliter med mangel på rent vann, er også svært interessert, sier Gangenes Skar.

mg201507_DSC_2046.jpg
Fiskekarene i anlegget. Taket er dekket med presenning for å begrense algevekst i vannet. Foto: Morten Günther.
 
KONTAKTPERSON
Fakta

Akvaponi eller aquaponics er et konsept der integrerte systemer kombinerer oppdrett av akvatiske dyr og produksjon av planter i et felles økosystem. Systemet baserer seg på å resirkulere vannet slik at næringsstoffer fra akvakultur (fiskeoppdrett), kan bli benyttet til planteproduksjon. Det næringsrike avløpsvannet fra f.eks. fiskeproduksjonen, kan brukes til å gi næring til planteproduksjon, siden plantene spiser næringsstoffene fra vannet gjennom røttene. Dette reduserer miljøpåvirkningene både fra akvakulturdelen og planteproduksjonen til nesten null, fordi vannet i begge produksjonene blir resirkulert. Vannet blir brukt om igjen i akvakulturproduksjonen etter at plantene har tatt opp næringsstoffene som er skadelige for fisken. Fisken produserer CO2 som også benyttes i planteproduksjonen, og ved å resirkulere 100 % av vannet, får man ikke vannutslipp fra anlegget. Vannforbruket vil være det vannet som må tilføres pga. fordampning og absorpsjon av plantene, estimert til 2-3 % av vannmengden i anlegget. Koblingen av resirkulert akvakulturanlegg (RAS) og vannkultur av planter (hydroponics) fører derfor til en naturlig sirkulering av vann og organisk materiale, innen et avgrenset system. Dette gir en bærekraftig produksjon med minimal miljøpåvirkning.

 

mg201507_DSC_2025.jpg Brunørret i anlegget på Landvik. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.