Sibirlerkespore

Sibirlerkespore (Corydalis nobilis) hører til jordrøykfamilien, og er en tidlig, frosttålende og vakker, halvmeterhøy plante. Blomstene er duftende, store og gule, og de tiltrekker seg et yrende insektliv i april, mai og juni. Blomstene har en karakteristisk brun flekk. Etter blomstring visner planten helt ned og bladene forsvinner. Utpå sommeren vil vi derfor ikke kunne observere den i en hage.

Planten får svarte, glatte frø som må såes ut rett etter modning. Lar vi frøene sitte lenge på planten har den lett for så spre seg mye.

Kjent fra 1700-tallet

I Norden ble den først dyrket i Uppsala i 1765 av botanikkens fra Carl von Linne. Den er kjent dyrket i Danmark fra 1817. Den eldste informasjonen vi har fra Norge er fra Rathkes liste over plantene i botanisk hage i Christiania i 1823. Den første hageboken den nevnes i er Tøgersens hagebok fra 1873. Etter den tid nevnes den i flere hagebøker.

Professor Schübeler skrev i sitt storverk at den har holdt seg godt i Trondheim i mange år, likeså ved sanatoriet i Gausdal (784 m.o.h.). Asche Moe har den med i sine blomstringsoversikter fra Stavangerområdet omtrent hvert år i perioden fra 1898 til 1926.

Vanlig i Tromsø

Sibirlerkespore er oppført i plantelisten fra apoteker Per Svendsens hage i Tromsø ca. år 1900. Den blir anbefalt for Nord-Norge av Severin Ytreberg i hans dagbok fra 1921.

I Tromsø er den ikke uvanlig i gamle hager. Vi kjenner den også fra gamle hager i Talvik i Finnmark, på Senja i Troms og fra Lofoten. Flora Nordica angir den som forvillet noen steder i sør fra Akershus til Leikanger i Sogn, og fra Hadsel og Vågan i nord. Den burde derfor også være mulig å finne i gamle hager lenger sør.

Dette er en hardfør, asiatisk art med stor utbredelse i Sibir og Vest-Kina.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

• Berglund, K. 1987. Längtans Blommor. Om gammaldags trädgårdsväxter. – Raben & Sjøgren. 160 s.
• Jonsell, B. (ed) 2001. Flora Nordica. Vol. 2. Chenopodiaceae to Fumariaceae. -
• The Bergius Foundation. The Royal Swedish Academy of Science, Stockholm. 430 s.
• Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
• Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.
• Moe, A. 1928. Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926. – Skrifter utgitt av Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo. I. Matem.-Naturvid. Klasse. 1928. No 3. Oslo. 49 s.
• Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
• Rathke, J. 1823. Enumeratio plantarum horti botanici Universitatis Regiae Fredericianae Christianiensis. – Christianiae. Gröndahl. 59 s.
• Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas Natur og Culturhistorie. – Udgiven som Universitetsprogram. Bd. I-III.
• Svendsen, P. 1903. Fra Tromsø. – Norsk Havetidend 19: 92-94.
• Tøgersen, Th. 1873. Praktisk Havebog: en vejleder i Frugt-, Blomster – og kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg. 222 s.
• Ytreberg, S. 1921. Hagebok for Nord-Norge. – Utgitt av Troms Landbruksselskap. Tromsø. 198 s.