Gullauge, Gul

’Gulløye’ er en halvtidlig-halvsein matpotet. Sorten er populær og har vært dyrket i Nord-Norge i over 100 år. Gulløye dyrkes i dag stort sett nord for Polarsirkelen. Gulløye er gourmetpoteten med stor P i Nord-Norge og dyrkes i dag med beskyttet opprinnelsesmerking; Gulløye fra Nord-Norge.

Gulløyet kom til Nord-Norge tidlig på 1900-tallet, med rallare som vandret over kjølen fra Sverige. Det er de små røde grohullene eller ”øyan” som er bakgrunnen for potetens navn. Gulløye er en skjør potet som lett sprekker under opptak og lagring, og må derfor behandles forsiktig. I gamle dager ble lyden av et gulløye som sprakk under innhøstningen, sett som et kvalitetstegn for årets avling.

Gulløye har kraftig potetsmak, melen konsistens og delikat, gult kjøtt. Knollene er rundovale og svakt flattrykte med middels dype grohull. Både det spesielle nordnorske klimaet, og det faktum at poteten får sollys døgnet rundt i vekstsesongen, er med på gi Gulløye fra Nord-Norge sitt særpreg.

’Gulløye’ er ikke resistent mot potetkreft og er svært lite motstandsdyktig mot tørråte på ris og knoller. Den dyrkes derfor hovedsakelig i distrikter der tørråte ikke opptrer, dvs. i Nord-Norge og fjellbygder i sør. Sorten smittes lett av virussykdommer, særlig potetvirus Y. Poteten har over middels tørrstoffinnhold, men lavt sukkerinnhold.

Planten er knapt middels høy, med noe overhengende ris som dekker dårlig. Sorten blomstrer sjelden med svakt rødfiolette kronblad. Potetene har høyt tørrstoffinnhold. Sorten er halvtidlig. Gullauge gir lite avling i Sør-Norge, med gode avlinger i Troms og Finnmark.