Potensialer for biobaserte verdikjeder rundt Østersjøen.

Prosjektet vil kartlegge:

• Eksisterende biomasse fra forskjellige kilder (landbruk, næringsmiddel- og fôrindustri, skogbruk, treindustri, kommunalt avfall og avløpsslam, fiskeri, alger), 
• De logistikk-systemene som er tilknyttet disse kildene, 
• Ulike teknologier for omdanningen av biomassen, 
• Verdikjedene for de ulike biomasse-kildene

Hvem deltar i prosjektet:

17 partnere fra 8 ulike land: Litauen, Latvia, Estland, Tyskland, Polen, Sverige, Norge og Russland. Disse består av forskningsinstitusjoner, kommersielle aktører som produserer biomasse og biobaserte produkter, offentlige myndigheter og politiske aktører. 

For mer informasjon, besøk prosjektets nettsted: www.balticbiomass4value.eu 

Nyhetsbrev: https://balticbiomass4value.eu/newsletter1/

Formål:                

Prosjektet har til hensikt å styrke kapasiteten og kompetansen til offentlige og private aktører i Østersjøregionen om hvordan de kan produsere bioenergi på en bærekraftig og lønnsom måte gjennom å bruke nye kilder for biomasse (hovedsakelig biologisk avfall) til energiproduksjon.

I tillegg vil prosjektet undersøke mulighetene for bedre ressursutnyttelse av biprodukter fra sidestrømmene. 

Mer info på engelsk fra InterReg sine hjemmesider

Hva skal NIBIO gjøre?

NIBIO har ansvar for å lede arbeidet med å utføre en markedsanalyse som skal kartlegge fremtidige muligheter og barrierer for bærekraftige verdikjeder innen bioenergi. Analysen vil også undersøke markedsmulighetene for de bioenergiproduktene som disse verdikjedene leverer eller kan komme til å levere.

Dette arbeidet er i all hovedsak utført av forskere fra  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det meste av data som brukes i analysene er samlet inn av de øvrige deltakere i prosjektet. Rapporten kan lastes ned her: https://balticbiomass4value.eu/project-activities/

Bakgrunn:

I EU i 2014 utgjorde bioenergi 60% av den totale mengden fornybar energi som ble brukt og omtrent 10% av det totale energiforbruket. EU kommisjonen er klar på at økt bruk av bioenergi vil være helt avgjørende for at EU skal kunne nå sine klima- og energimål for 2020 og 2030. Analyser foretatt av EU kommisjonen anslår at innen 2030 vil andelen av bioenergi utgjøre 12-13% av den totale energi-etterspørselen. EU har forpliktet seg til et mål om 80% reduksjon i klimagassutslipp innen 2050 (sammenlignet med nivået i 1990). Derfor antar EU at også i perioden etter 2030 vil etterspørselen etter bioenergi fortsette å øke, og særlig for biodrivstoff i transportsektoren. 

Hva er biomasse? Hva er bioenergi?

Bioenergi er energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale, f.eks planteprodukter, gjødsel, skogsavfall og annet biologisk avfall. Kort forklart er det bioenergi i alt som kan råtne.

Biomasse dannes ved at planter og trær utnytter energien fra sollyset gjennom fotosyntese ved å produsere plantemateriale fra CO2 og vann. Energi fra biomasse er derfor foredlet solenergi, og er en fornybar ressurs. Biomasse er energifullt fordi det består av blant annet karbon og hydrogen. Mengden av karbon og hydrogen avgjør hvor energifull biomassen er.

Ved, flis, torv, halm, bark, gjødsel og biogass er eksempler på ubehandlet biomasse. For å gjøre biomassen mer håndterlig for forbrenning, lagring og transport, behandles ofte biomasse ved at råstoffet blir hogd, kvernet eller malt til flis og tørket. Flis, briketter, pellets og flytende biobrensel er eksempler på foredlet biomasse. Råstoff kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogsindustrien, skogsflis og halm (Kilde: Energisenteret).

I motsetning til vind og sol, kan biomasse lagres og brukes ved behov, noe som gjør det til en pålitelig energikilde.