Jordbruk og karbonhandel - kunnskapsstatus og mulige konsekvenser

Vi vil i dette prosjektet gi en oversiktlig fremstilling av EUs rammeverk for frivillig sertifisering av karbonfjerning, med hensikt å sammenstille og tilgjengeliggjøre kunnskap på feltet. Formålet med dette rammeverket er å kvalitetssikre aktiviteter for opptak og lagring av karbon. Vi vil følge arbeidet i EUs Carbon Removal Expert Group som skal analysere metoder for sertifiseringssystemer som kan tilfredsstille EUs rammeverk og derigjennom vil være bestemmende for hvordan rammeverket gjennomføres. Vi vil videre sammenstille kunnskap om utviklingen i arbeidet med karbonjordbruk («carbon farming») som innebærer å definere et sett av metoder for å oppnå opptak og lagring av karbon i jord og skog.

Vi vil drøfte hvordan handel med karbonkreditter, som er markedsbaserte systemer, virker sammen med de eksisterende virkemidlene i den norske jordbrukspolitikken. EUs rammeverk for frivillig sertifisering av karbonfjerning vil kunne føre med seg ulike dilemmaer og mulige målkonflikter, noe vi vil søke å belyse i prosjektet. Utredningen vil også peke på viktige metodiske utfordringer knyttet til salg av karbonkreditter fra norsk jordbruk, herunder måling, verifikasjon og forholdet til nasjonalt klimagassregnskap.

Utredningen vil ha nytteverdi for aktører i jordbruket som jobber med å legge til rette for klimatiltak i primærproduksjonen. Beslutningstakere innen forvaltning, næringspolitiske organisasjoner samt politikere og rådgivere vil ha nytte av utredningen som grunnlag for rådgiving og beslutninger om virkemidler i jordbrukspolitikken. Det vil også være nyttig for bønder ved at den vil gi et bedre grunnlag for å vurdere karbonjordbruk som mulig inntektskilde i landbruket. Utredningen vil også kunne fungerer som et «case» som synliggjør problemstillinger knyttet til forskjellen mellom aktivitetsbasert og resultatbasert forvaltning når klimagassutslipp/opptak (resultatene, ikke aktiviteten) knyttes direkte til økonomiske virkemidler, og på hvordan ny sektorovergripende politikk fra EU virker inn mot norsk landbrukspolitikk som i hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Arbeidsmetoder i prosjektet vil omfatte informasjonsinnhenting og dokumentgjennomgang. Vi vil også ha dialog med relevante aktører for å innhente informasjon. Bruk av referansegruppe og workshop underveis i prosjektet er sentrale kilder til informasjon, og for vurderinger knytta til analyse av muligheter og konsekvenser. Det vil også sikre riktige prioriteringer i prosjektet.

Kunnskapen fra prosjektet skal gjøres tilgjengelig i form av en rapport der vi legger vekt på å lage oversiktlige fremstillinger. Vi vil også arrangere et åpent seminar ved slutten av prosjektet.