Hopp til hovedinnholdet

Veksthusnæring for framtida

Veksthus hoved Verheul Wiig Maessen. j.sch

Forsker og prosjektleder Michel Verheul NIBIO, produsent Jøran Wiig i Orre tomater og rådgiver Henk Maessen i NIBIO. Foto: Jon Schärer.

Gjennom NIBIO-prosjektet «Biofresh» er norske tomatprodusenter tett på fremtiden. Visjonen er å produsere mat i veksthus i et lukket system – uten CO2-utslipp og med fornybar- og egenprodusert energi.

- Et veksthus er en solfanger som gjennom året tar imot mer energi enn det forbruker, sier forsker Michel Verheul i Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. Med ny teknologi er det allerede i dag mulig å redusere forbruket med 75 prosent.

Verheul leder forskningsrådsprosjektet Biofresh, der visjonen er å produsere ferske norske grønnsaker med god kvalitet året rundt. Det skal skje på en bærekraftig måte uten CO2-utslipp, uten bruk av fossil energi, kjemiske plantevernmidler eller svinn.

- Dette er en reell fremtidsvisjon og ingen utopi, sier forskeren ved NIBIO Særheim i Rogaland. Norske veksthusprodusenter med helårsproduksjon er dyktige og utnytter kunnskap til å oppnå de høyeste avlingene i verden. Teknologien er i stadig utvikling, og vil etter hvert gjøre det mulig å produsere en større andel norske grønnsaker i et bærekraftig og lukket system, mener Verheul.   

Særheim veksthus Michel Verheul j.sch
Forsker Michel Verheul ved NIBIO Særheim leder Biofresh-prosjektet. Foto: Jon Schärer.

Tomater året rundt

- Jeg tror absolutt at tomater og andre grønnsaker kan produseres året rundt i veksthus. Vi kan kontrollere klima med temperatur og vanning, så det er veien å gå. En stabil produksjon er en fordel for både gartner og kjøpere, sier Jøran Wiig i Orre tomater på Jæren.

Med en leveranse på 1100 tonn i året er han er en av de største tomatprodusentene i landet, og en av de få som leverer gjennom hele året. Det skjer fra et veksthusareal på åtte dekar gjennom vinteren og 25 i sommerhalvåret.

Jøran Wiig er en av produsentene som møtes jevnlig gjennom egen kontaktgrupper i Biofresh-prosjektet. Her får de siste informasjon fra forskningsresultatene, samtidig som de får oppfølging og diskuterer egne resultater.

- Hensikten er å lære av hverandre, og finne de beste strategiene i egen dyrking, sier rådgiver Henk Maessen i NIBIO. Vi har registrert planter og produksjon i en egen database, som de sjøl følger opp ukentlig ved å legge inn vekst, gjødsling, energibruk og andre faktorer. Det blir utgangspunkt for diskusjoner i gruppa og en god mulighet for å optimalisere egen produksjon.

Særheim veksthus Sæbø Verheul Maessen. j.sch
Stasjonsleder Arne Sæbø, forsker Michel Verheul og rådgiver Henk Maessen ser frem til å ta i bruk det nye forsøksveksthuset ved NIBIO Særheim. Foto: Jon Schärer.

Veksthus og teknologi

- Dyrking i lukket veksthus, der luftelukene er mest mulig igjen, vil utgjøre en dramatisk endring i vekstforholdene sammenlignet med tradisjonell produksjonsmåte. Det mener Michel Verheul, som er veldig fornøyd med at NIBIO Særheim nå kan ta i bruk et nytt, avansert veksthus til forskning (se faktaboks). Det vil blant annet gi nye muligheter for å teste ut ulik teknologi og dyrkingsteknikk som kan tas i bruk i kommersiell produksjon.

- Med et mildt kystklima med god tilgang til rent vann og fornybar energi har vi et godt utgangspunkt. Men vi har høye produksjonskostnader, og energi utgjør omtrent 40 prosent av kostnadene. Her vil en omstilling til lukket produksjon senke energibehovet drastisk, sier Verheul.

Fremtidsvisjon

Gartnerinæringen står foran store omstillinger, samtidig som de er konkurranseutsatt i forhold til import. Resultatene fra forsøksveksthus blir derfor viktig for å estimere både lønnsomhet og bærekraft, sier NIBIO-forskeren og lederen for fremtidsprosjektet Biofresh.

Og hva tror produsenten sjøl? Hvordan foregår produksjonen om ti år?

- Jeg tror mye er likt. Men det som har forandra seg mest er nok måten vi tilfører energi, tror Jøran Wiig. Dagens energikilder som strøm og gass blir bare mer og mer kostbare, så vi må først og fremst prøve å høste og lagre den energien som veksthuset sjøl lager.

12.jpg
Bakgrunn Biofresh

Forskningsrådet har bevilget 34 millioner kroner til et tverrfaglig forskningsprosjekt om Bio-økonomisk veksthusproduksjon i Norge (BioFresh). NIBIO, med forsker Michel Verheul som prosjektleder, er prosjekteier og samarbeider med Universitetet i Stavanger, Nofima, Plantchem, Norsk Gartnerforbund, NMBU på Ås, ISS Facility Services AS, Wageningen UR i Nederland og Hasselt Universitet i Belgia.

Hovedmål:

  • Stimulere konsumet av trygge og sunne grønnsaker av høy kvalitet.
  • Intensivere produksjonene, øke lønnsomheten og redusere klimabelastning.
  • Forbedre matsikkerheten.
  • Øke kunnskap om bærekraftige, lukkede produksjonssystemer i veksthus.

Åpner nytt veksthus på Særheim

Torsdag 27. september åpner landbruks- og matminister Bård André Hoksrud det nye forsøksveksthuset ved NIBIO Særheim. Veksthuset er om lag 1000 m2 og består av tre avdelinger. Det nye anlegget gir svært gode muligheter for å videreutvikle planteproduksjonen til det beste for norske gartnere.

Samtidig arrangeres et miniseminar om blant annet fremtidas veksthusproduksjon, betydningen av nytt forsøksveksthus sett i perspektiv av fra forskning og næringsutvikling. Videre blir det orientering om NFR-prosjektet «Biofresh».

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.