Snart kan bonden sjekke enga fra senga

Hovedbilde drone Særheim foto Victor Rueda-Ayala

Dronebilde av felt med ulik plantetetthet før isåing med rødkløver. Foto: Victor Rueda-Ayala.

Pløye eller drøye? I fremtida kan et mobilbilde og en app med et analyseverktøy være det som trengs for å sjekke status på eget jorde. Bildeanalyser av plantetetthet vil være et godt hjelpemiddel, mener NIBIO-forskere. Ikke minst om grasenga kan fornyes ved direktesåing - uten å pløye.

- Ja, det er vår visjon å få et verktøy som gjør det så enkelt, sier forsker Mats Höglind. Han skynder seg å legge til at både bonde og rådgiver fortsatt må tenke selv før de gjør sine valg. Men en bildeanalyse kan gi fasiten på tetthet (dekningsgrad), og om viktige arter som timotei eller raigras er redusert. Samtidig må det jo tas hensyn til andre faktorer, som for eksempel jordart og alder på enga.

Forskningen er en del av FOREFF-prosjektet, der Höglind leder et arbeid for å finne kostnadseffektive fornyingsmåter i graseng. Han vil også presentere sin del av prosjektet under «Grovfôrkonferansen 2018» i Stjørdal 7. og 8. februar.

- Arbeidet er i en tidlig fase, påpeker Höglind. Men finner vi ut av det, har bonden og veilederen et mye bedre utgangspunkt for å vurdere effekten av tiltakene i forkant. Ikke minst hvis vi også kan utvikle et analyseverktøy, noe som i tilfelle vil skje etter at forskningsprosjektet er avsluttet. Det gjelder om bildene er tatt med egen mobil, fra drone eller fra et kamera på traktoren.

Forsøksfelt Særheim. foto Victor Rueda-Ayala
Fra et av forsøksfeltene ved Særheim på Jæren, der forskerkolleger fra Center for Automation and Robotics, CSIC i Spania også bidrar i prosjektet. Fra venstre Jose Bencochea, Jose Peña og Dionisio Andujar. Foto: Victor Rueda-Ayala.

Vedlikeholdssåing – livsforlengende medisin?

Levetida for ei vanlig graseng er som regel 4 - 5 år før den pløyes og såes på nytt. Det koster både tid og penger. Derfor er det viktig å beholde god kvalitet på enga lengst mulig. Det betyr at ønskede arter som for eksempel timotei, raigras eller kløver utgjør samme andel som da åkeren ble sådd.

Når andre arter som svingel, rapp og eventuelt ugras tar over, vil både kvalitet og eventuelt mengde på avlinga gå ned. Derfor har flere begynt med systematisk vedlikeholdssåing av timotei eller raigras underveis i dyrkingsperioden.

- Målet er å høste så lenge som mulig av grasenga uten at det går ut over mengde eller kvalitet, sier Mats Höglind.

Et alternativ er såkalt våtsåing i forbindelse med gjødselkjøring. Mange sprer husdyrgjødsel på enga, og med et såfrøaggregat på spredeutstyret, betyr det at en får gjort to operasjoner samtidig. Hvis frøet legges på bakken reduseres imidlertid spireevnen. Nyere forsøk med vedlikeholdssåing med våtsåingsmetoden viser likevel god spiring av raigrasfrø. Men selv om raigraset har etablert seg godt i forsøkene har en ofte ikke fått utslag på avlingen i løpet av det fireårige prosjektet.

Et annet alternativ er å bruke en egen direktesåmaskin der frøet legges i jorda under grasdekket. Fordelen er at frøet får god jordkontakt og lettere spiring under tørrere klima. Ulempen er en ekstra arbeidsoperasjon der mer kjøring øker risikoen for jordpakking.

Overview_ryegrass_field_22082018_foto Maximillian Pircher
Oversiktsbilde over forsøksfeltet ¨på Særheim. Dronefoto: Maximilian Pircher.

Dronebilder viser plantetetthet

På forsøksfeltet ved NIBIO Særheim på Jæren (bilde) er det laget et bestand med ulik tetthet av plantene. Noen steder er det også flekker uten gras, og disse skal illustrere ei eng som trenger "påfyll". Her skal en over tre år undersøke effekten av direktesåing på etableringssuksess.

- Vi ønsker å finne sammenhengen mellom engas tetthet og antall planter som etablerer seg etter direktesåing, sier forsker Victor Rueda-Ayala, som arbeider sammen med Höglind i prosjektet. Ved Særheim er det etablert to forsøk, der en vil undersøke effekten av innsåing både for timotei og raigras. Det er også forsøksfelt på noen gårder.

Forsøkene ved NIBIO Særheim startet i fjor og skal gå i to år til. Det viktigste blir å kartlegge hvordan ulike grasarter etablerer seg ved direktesåing de enkelte år. Men siden det er vanskelig å skille raigras fra andre planter, bruker forskerne rødkløver som såkalt modellplante.

- Den etablerer seg like lett som raigras, og er lettere å skille på bilder, forklarer Höglind. Dermed kan kamerabilder før og underveis i vekstsesongen vise hvordan nye frø og planter etablerer seg.

- Det er gjort mange forsøk på plogfri fornying og reparasjon av eng, men ingen har studert nærmere hvordan enga var ved såing. Altså hvor tett bestandet var. Derfor skal vi nå dokumentere og analysere alt på bilder. Deretter håper vi å finne noen terskler for når en kan forvente å lykkes. For eksempel om det må være 20 prosent eller mer uten plantedekke for å få et godt resultat.

KONTAKTPERSON
Grovfôrkonferansen 2018

Det er for tida stor oppmerksomhet om grovfôr i mange sammenhenger. Det bekrefter også den store interessen for «Grovfôrkonferansen 2018» som arrangeres i Stjørdal, 7. - 8. februar. Med 350 påmeldte er konferansen fulltegnet.

NIBIO er en av medarrangørene for den nasjonale konferansen, som har sitt utgangspunkt i  prosjektene «Grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon fram mot 2030» og Heilgrøde av bygg og kveite som fôr til mjølkekyr».

Hovedtemaer er: Avling og økonomi, mekanisering, fôrkonservering og kvalitet, beiting og helgrøde.

Forsøk med våtsåing etter 2. slått ved Lima i Rogaland. Foto: Victor Rueda-Ayala.
Raigras fungerer best

Det er tidligere gjort flere forsøk med direktesåing i etablert eng. Med ulike utgangspunkt og ulike såteknikker er det ingen entydige resultater. Men det er lettere å etablere raigras fremfor timotei, sier forsker Mats Höglind i NIBIO. I forbindelse med FOREFF prosjektet skal det også gis praktiske råd om direktesåing basert på tidligere og pågående forsøk.

FOREFF

FOREFF – kostnadseffektiv grovfôrproduksjon er et forskingsprosjekt som skal legge grunnlag for å øke utbytte og senke kostnadene per enhet grovfôr på norske husdyrbruk.

Prosjektperiode: 2017 - 2020

Prosjektleder: Anne Kjersti Bakken, NIBIO

Samarbeidspartnere: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Nord Universitet og Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Teagasc frå Irland, Maynooth University (MU), frå Irland.

Totalt budsjett: 16,2 mill. NOK

Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Addcon Nordic AS, Agromiljø AS, Animalia, Fiskå Mølle, FK Agri, FK Rogaland Agder, Felleskjøpet fôrutvikling, Norske FK, Nortura, Rogaland Fylkeskommune, Strand Unikorn, TINE Rådgiving og medlem og Yara Norge.



FOREFF WP 2:

«Kostnadseffektive fornyingsmåter»

Leder: Mats Höglind, NIBIO

Oppgave: Utvikle kunnskap og verktøy om engfornying ved direktesåing.

Utvikle praktiske råd om direktesåing av eng basert på tidligere og pågående forsøk.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.