Michael Altgen
Research Scientist
Biography
I am a wood material scientist working with different wood-based products. My main interest is the relationship between the chemical and structural characteristics of wood and their link to function and performance.
I obtained a doctoral degree in Wood Biology and Wood Technology from the University of Göttingen (Germany) in 2016. Since then, I had academic positions at Aalto University (Finland) and the University of Hamburg (Germany) before joining NIBIO in 2023.
Authors
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenAbstract
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
Acetylation greatly increases the decay resistance of wood, but even highly acetylated wood can be degraded by fungi if given sufcient time. This study investigated the degradation of acetylated wood by the brown rot fungus Rhodonia placenta, aiming to understand the fungal-induced changes in wood-water relations that are associated with decay. Acetylated samples as well as unacetylated references were exposed to R. placenta in a stacked-sample decay test to generate samples in diferent stages of decay. The decayed samples were used to investigate changes in acetyl content, water vapour sorption, and maximum cell wall moisture content as measured by solute exclusion. R. placenta caused high mass losses in acetylated wood, but preferential deacetylation was seen only in highly acetylated samples in the early stages of decay. Acetylated samples showed increased hygroscopicity in sorption measurements as a result of R. placenta degradation, particularly at high relative humidity in desorption from the undried decaying state. The increase was very strong in the highly acetylated samples and took place at low mass losses, indicating that it may be at least partially related to the deacetylation of the wood material. Degradation also increased maximum cell wall moisture content, but the increase was stronger in the references than the acetylated samples, suggesting that the acetyl groups remaining in the samples continue to provide a cell wall bulking efect.