Gunnhild Søgaard
Research Scientist
Biography
Doctoral degree from NMBU focused on climate adaptation in trees (2008) and has since 2009 worked on various climate-related projects at NIBIO. The projects have ranged from bioenergy to various projects related to climate responses in trees. Since 2012, the main focus has been on greenhouse gas accounting for Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) and measures for climate change mitigation and adaptation in forestry and other land use.
Has since 2012 led and been responsible for the group working on the national greenhouse gas inventory for Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) under the UN Climate Convention in NIBIO. Has over the years led or contributed to work connected to the GHG inventory for the LULUCF sector in several different contexts, such as projections for the sector, methodology improvements, development of municipal GHG inventories, importance of the LULUCF sector in national policy, implications of European Green Deal, and more.
Has a professional background primarily in forestry and has worked extensively with climate change mitigation and adaptation measures in forestry. Has led the work with several assessment studies performed at NIBIO, e.g. knowledge base for Lavutslippssamfunnet 2050 and Klimakur2030.
Authors
Gunnhild SøgaardAbstract
Foredrag på fagmøte for bruksberettigede i bruksberettigede i Løiten, Romedal, Stange og Vang allmenninger (https://loitenalmenning.no/invitasjon-til-fagmote/).
Abstract
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Authors
Gaute Widerøe Hennig Gunnhild Søgaard Øyvind Nystad Handberg Håvard Bergheim Sivert Wahlgren LeirbakkAbstract
No abstract has been registered
