Gjermund Bahr
Senior Adviser
(+47) 915 59 281
gjermund.bahr@nibio.no
Place
Steinkjer
Visiting address
Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer
Abstract
Brown seaweed A.nodosum has been widely used for feed and biostimulant purposes for many years. However, due to its high-water content (ranging >80% MC) it presents challenges like increasing costs of transportation and storage for downstream processing. Therefore, an effective dewatering step is essential to reduce the moisture content, concentrate the biomass and improve handling and processing efficiency. Mechanical dewatering is commonly applied as a pretreatment step in biorefining as it removes readily mobile water and reduces the moisture available for microbial deterioration during handling and storage. However, the efficiency of mechanical dewatering can be limited by the strong water-holding capacity of seaweed tissues and cell-wall components, resulting in substantial residual moisture in the pressed biomass. In this context, this study evaluates calcium chloride (CaCl2 ) and magnesium chloride (MgCl2 ) as pretreatment agents prior to hydraulic pressing of A. nodosum, assessing their effects on dewatering efficiency and the partitioning of protein-bound amino acids between the liquid and solid fractions.
Abstract
Rapporten sammenstiller feltundersøkelser, ultralydmålinger, materialprøver og DNA-analyser for å vurdere korrosjon på stålkonstruksjoner i Mjøsa, med særlig relevans for Tangenvika bru og MIC. Mengshol fergeleie er brukt som referanse fordi spuntveggen har lang eksponering i Mjøsa. Arkivdata viser prosjektering i 1963 og drift senest 1964–65. Rapporten legger 1965 til grunn som konservativt startpunkt (ca. 61,4 år til 2026). Undersøkelsene dokumenterer rusttuberkler, gropkorrosjon, variasjoner i resttykkelse, materialtap og enkelte gjennomrustinger, også under sedimentoverflaten. Med 12 mm opprinnelig godstykkelse gir prøvene korrosjonsrater på ca. 6,1–7,8 mm per 100 år, mens kritiske UT-observasjoner nærmer seg 10 mm per 100 år. Funnene gir ikke grunnlag for å forkaste dimensjonerende korrosjonsmargin på 10 mm per 100 år for Tangenvika bru ved jevn, ensidig korrosjon. Samtidig viser Mengshol at gropkorrosjon, gjennomrusting, biofilm, rusttuberkler og sedimentkontakt kan gi skader som ikke fanges av gjennomsnittlige rater. DNA-analysene påviser jernoksiderende og jernreduserende bakterier på ståloverflater. Funnene er forenlige med miljøer der MIC kan bidra til korrosjon, men dokumenterer ikke aktivitet, korrosjonshastighet eller årsakssammenheng. Videre overvåking bør omfatte testplater, repeterte UT-målinger, fotodokumentasjon og bakterieanalyser, særlig i overgangssoner, nær bunn og ved sedimentkontakt, biofilm, rusttuberkler eller gropdannelse.
Abstract
No abstract has been registered