Abstract

Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Formålet med forvaltningen er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning av sykdommen. Aksjon Pærebrann er et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO, der Mattilsynet har ansvar for tiltak og forvaltning, og NIBIO bidrar med kartlegging, diagnostikk og kunnskapsstøtte. I 2025 ble forebyggende rydding av lett mottakelige vertplanter prioritert i Ullensvang, Drammen og Holmestrand kommuner. Det ble gjennomført kartlegging i 32 kommuner fordelt på åtte fylker. Det ble ikke påvist pærebrann i nye kommuner i 2025. Pærebrann ble for første gang i Norge påvist i rynkerose (Rosa rugosa), hagtorn (Crataegus monogyna) og dielsmispel (Cotoneaster dielsianus). Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt for å forbedre metoder for utrydding av bulkemispel. Arbeidet som ble gjennomført i 2025 bekrefter at pærebrann fortsatt er en relevant plantehelseutfordring i Norge. Resultatene fra 2025 viser at vi har behov for mere kunnskap om smitte i andre vertplanter, pærebranns utbredelse i Norge, og effekt av forebyggende rydding av bulkemispel i områder hvor det finnes en rekke andre potensielle vertplanter som sykdommen kan etablere seg i. Pærebrannprosjektets viktigste mål er å redusere risikoen for spredning av pærebrann til viktige kjernefruktdyrkningsområder.

Abstract

Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.

Abstract

Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.