Anne de Boer
Lead Engineer
Abstract
I økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.
Abstract
The results from the research experiments that were conducted with leek plants have provided information about how the fish sediments and algae fibre work as fertilizer individually or in combination.
Abstract
Organic production in Europe is currently dependent on the input of fertilisers derived from conventional agriculture, such as farmyard manure, slurry and fertilisers derived from slaugther residues. A significant part of the nutrient flows in our food systems goes in one direction, from land to sea, via sewage and leaching. Harvesting marine organisms for fertilisation, or utilising residual materials e.g. from fish industry as fertilisers, may close such nutrient gaps and promote active cycling of nutrients. At NORSØK, we are studying the use of algae fibre (rich in potassium (K), magnesium and sulphur) and fishbones (rich in nitrogen (N) and phosphorus (P)) as fertilisers. High yields were produced with fishbones, and the short-term N availablity was much higher than for mineral N fertiliser or dried poultry manure. Plants with a long period of nutrient uptake benefited from algae fertiliser. However, seaweeds contain significant amounts of arsenic (As), and easily available K may impact a balanced mineral content in the food or feed product. Excess P in the fishbones may cause eutrophication if this fertiliser is applied to cover the N demands of the crop. Research is needed to make a well balanced fertiliser.