Forskerne trenger din kunnskap om tradisjonell naturbruk

For å sikre velfungerende økosystemer også i framtiden, har Norge gjennom internasjonale konvensjoner, forpliktet seg til å stanse tapet av mangfoldet i naturen. For å bevare mangfoldet på best mulig måte, mener forskerne vi må ta vare på den tradisjonelle kunnskapen om hvordan naturressursene lokalt kan brukes og utnyttes på en bærekraftig måte. Noe av denne kunnskapen er allerede kartlagt, både i Norge og i Sverige. Men mye har aldri blitt skrevet ned. Nå haster det ifølge forskerne med å få samlet inn udokumentert kunnskap før den forsvinner.

Forskerne snakker om en biologisk kulturarv – altså den tradisjonelle kunnskapen om planter og vekster vi har i naturen, og deres bruksegenskaper. Det gjelder også kunnskap om hvordan man kan bevare disse plantene som i mange tilfeller er produkter av kulturlandskapet. Det betyr at de er avhengige av beitedyr, slått eller annen menneskelig skjøtsel for å bestå.

– Vi vil gjerne at folk deler sin kunnskap med oss, sier forsker Bolette Bele ved NIBIO. I tillegg er vi svært interessert i dialektnavnene på de ulike planene. Det kan gi mye informasjon om plantenes bruksområder og hvor de vokser.

Vil se bakover for å gå framover

Norske og svenske forskere er nå i gang med et treårig Interreg-prosjekt kalt «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper».

Ved oppstarten av prosjektet ønsker forskerne å komme i kontakt med norske og svenske gårdbrukere og seterbrukere som har utviklet produkter og tjenester basert på lokale naturressurser og tradisjonell kunnskap.

– Vi har som målsetning å finne gode eksempler på hvordan disse ressursene og den biologiske kulturarven har blitt utnyttet som ressurs, og hvordan de fortsatt kan utnyttes i framtiden, sier Bele.

– Framfor alt ønsker vi å bidra til at den tradisjonelle kunnskapen skal gi lokal verdiskaping gjennom matproduksjon og reiseliv i bygdene. I den sammenheng har vi et samarbeid med innovasjonsaktøren Proneo AS som bidrar med skreddersydde kurs som skal hjelpe brukerne til å utvikle egne forretningsideer.

Prosjektet vil gjennomføres innenfor Interregregionen «Nordens Grønne Belte», først og fremst innenfor Trøndelagsfylkene og Jämtlands län.

– Samarbeid på tvers av grensen er spesielt verdifullt her, i en region med mange historiske fellestrekk og likt naturgrunnlag, sier Bele.

Kunnskap som styrker lokal identitet

Turisme er en viktig del av næringsgrunnlaget i mange norske og svenske bygdesamfunn. I dette har kulturlandskapet en sentral rolle. Kunnskapen om hvordan de lokale naturressursene ble brukt, og hvordan dette bidro til å forme landskapet og de særegenhetene den enkelte bygd har, kan bidra til å styrke den lokale identiteten.

– Det er viktig at denne kunnskapen blir tilgjengelig for de som jobber med lokal verdiskaping, sier Bele. Markedet og turistene etterspør mat og produkter med en sterkere kobling mot lokal identitet og ekte natur- og kulturopplevelser. Dette kan legge grunnlaget for lokal innovasjon og økt verdiskaping i landbruksnæringa.

I dag regner vi med at minst 20 prosent av de truede artene i Norge og i Sverige er tilknyttet kulturlandskapet. Dette sier noe om hvor viktig det er å opprettholde et åpent kulturlandskap med et mangfold av kulturbetinga naturtyper.

Planter til mat og medisin

– Mange av planteartene i kulturmarka har spilt en viktig rolle i folketradisjonen i form av mat til folk og dyr, men også som medisinplanter, kalendermerker og mye mer. Denne variasjonen i brukspotensiale er også noe vi ønsker å sette fokus på i prosjektet, sier Bele.

Mye av kunnskapen er ikke skrevet ned og står i fare for å forsvinne. Men det er fremdeles mulig å berge tradisjonene om hvordan plantene har blitt brukt gjennom tidene. Alt som trengs er at de som sitter med denne typen kunnskap får formidlet den videre til yngre generasjoner.

– Så langt har det satt for lite fokus på betydningen av slik tradisjonell kunnskap i skjøtselsarbeidet i Norge. En bedre oversikt over denne kunnskap vil derfor kunne hjelpe oss i arbeidet med å ivareta de kulturbetinga naturtypene i tida framover, avslutter Bele.