Anna Caroline Holene
Seniorrådgiver
(+47) 948 27 598
anna.holene@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Forfattere
Ragnhild Aabøe Inglingstad Tove Gulbrandsen Devold Nicola Damiano Anna Caroline Holene Nina Svartedal Irene Comi Tone Inger Eliassen Tora Asledottir Ellen Kathrine Ulleberg Gerd VegarudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i kombinert melk- og kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase, og å se på hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2022. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har ikke vært samme mistanke om forekomst av gen for horn i vestlandsk raudkolle. Men siden rasen i årene 1947–1990 var slått sammen med vestlandsk fjordfe, en rase der ca 1/3 av dyra er hornet, til sør- og vestlandsfe, kan en forvente at genet for horn også finnes i vestlandsk raudkolle. Denne bakgrunnshistorien er hovedmotivasjonen for å kartlegge forekomsten av genet for horn i alle seminokser av vestlandsk raudkolle. Av 65 okser var det kun tre okser som bærer genet for horn. Denne frekvensen er så lav at det ikke anses som nødvendig å sette inn spesielle tiltak for å redusere forekomsten ytterligere.
Sammendrag
Norsk genressurssenter har, i samarbeid med Norsk Sau og Geit, raselag og avlsbesetninger, kartlagt forekomsten av blant annet finnegenvarianten hos rygjasau, steigarsau, grå trøndersau og gammelnorsk spælsau. I tillegg har vi sett på genetiske distanser mellom norske saueraser.
Forfattere
Nina Svartedal Anna Caroline Holene Kjersti Bakkebø Fjellstad Linn Borgen Nilsen Christopher FrøilandSammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2021. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.
Sammendrag
Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje.
Sammendrag
The Norwegian Genetic Resource Centre estimated the inbreeding rate and thereby the effective population size for all of Norway’s cattle breeds at risk, using the method by Gutierrez et al 2008. When the conservation efforts began in 1990, these breeds were very small in number. However, the current population status shows that the breeds have been wisely managed.
Sammendrag
Ved å bruke metoden til Gutierrez et al 2008 har Norsk genressurssenter estimert innavlsutviklingen og dermed den effektive populasjonsstørrelsen for alle av de bevaringsverdige storferasene. Til tross for at bevaringsarbeidet i 1990 startet med svært få individer har populasjonene etter 30 år vist at de er blitt forvaltet på en fornuftig måte.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2020. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av produksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i klonsamlinger. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart der.
Sammendrag
Rapporten gir status for husdyrrasene som er med i Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Rapporten trekker fram aktuelle problemstillinger for utviklingen av disse rasene. Alle de aktuelle rasene viser en økende trend, samtidig som hver art har ulike problemstillinger som det kan være aktuelt å få mer kunnskap om for å opprettholde den positive trenden.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Forfattere
Nina Svartedal Anna Caroline Holene Kjersti Bakkebø Fjellstad Morten Rasmussen Hanne Gro WallinSammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2019. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av roduksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike evaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.
Sammendrag
Rapporten gir status for husdyrrasene som er med i Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Rapporten trekker fram aktuelle problemstillinger for utviklingen av disse rasene. Alle de aktuelle rasene viser en økende trend, samtidig som hver art har ulike problemstillinger som det kan være aktuelt å få mer kunnskap om for å opprettholde den positive trender.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av produksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Caroline HoleneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild Aabøe Inglingstad Taye Mestawet Tove Gulbrandsen Devold Ellen Kathrine Ulleberg Gerd Elisabeth Vegarud Peer Berg Anna Caroline Holene Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.
Sammendrag
Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.
Forfattere
Anna Caroline HoleneSammendrag
Østlandsk rødkolle mest opp og telemarkfe mest ned. For de andre nasjonale storferasene viser årets tall for avlskyr og antall besetninger bare små endringer. Men alle rasene er fortsatt små og sårbare.
Sammendrag
Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk genressurssenter
Sammendrag
Norsk genressurssenter
Sammendrag
Vi har sju norske storferaser og seks av disse har så små populasjoner at de regnes som truet. Norsk genressurssenter har det siste året tatt et krafttak for å få et fullstendig manntall over disse seks rasene ved å oppgradere slektskapsdatabasen Kuregisteret i samarbeid med Geomatikkseksjonen ved Skog og landskap. Men hva er egentlig en norsk storferase?