Gå hovedinnhold

Svartor – et treslag for fremtiden

Svartor er et av treslagene som spås nye muligheter under endrede klimaforhold, både på grunn av økt tilgjengelighet, god virkeskvalitet og fordi det beites lite. Økt satsing på svartor og andre løvtreslag vil gi norsk skogbruk flere bein å stå på i fremtiden. Foredlet frø av svartor er allerede tilgjengelig!

Løvskogarealet øker stadig og representerer i dag nær 25 % av det stående skogvolumet i Norge. Løvtreseminaret som ble arrangert i Tønsberg i oktober, understreket betydningen av å satse mer på løvtrevirke fremover. Flere treslag ble trukket frem som aktuelle, og svartor er et av de treslagene som, i tillegg til god kvalitet og kort omløpstid, heller ikke er utsatt for beiting i særlig grad. 

Mer variable temperaturforhold om vinteren og tidligere vår gjør planting av svartor aktuelt; svartor har en mer stabil veksthvile enn f.eks. bjørk. I forhold til de varmekjære treslagene er likevel svartor tidligskytende. Med sitt kvalitetsvirke og sin vekstkraft, kombinert med kort omløpstid er svartor et høyaktuelt treslag ved tilplanting av tidligere åkermark i lavlandet, den er aktuell på bedre granboniteter som er befengt med rotråte, og den er aktuell som løvinnblanding ved planting av gran.

 

Lite populært blant gnagere og beitedyr

Svartor er dessuten det eneste løvtreslaget som med rimelig grad av sikkerhet kan plantes i alminnelig skog i Norge uten inngjerding mot beitende dyr. Svartor står langt nede på menyen til f.eks. elg. Når rådyr feier bast av geviret om våren kan det gi skader i en tidlig fase av veksten (2 – 3 m), men det blir ikke merkbart hvis plantene er av en viss størrelse. Treslaget er også lite populært blant gnagere som mus og vånd. 

I Europa betales kvalitetstømmer av svartor svært godt. Splint og kjerneved er likeartet hos svartor. Vedstrukturen kan minne om bjørk, men fargen er rødlig. Densiteten er et sted mellom gran og bjørk. I kombinasjon med rette stammer gir dette kvalitetsegenskaper av stor verdi, og svartor er blant annet etterspurt til panel, innredning og møbler. Under vann blir veden hard og svært holdbar, mens den kan råtne fort under andre forhold. 

 

Hobøl etter 19 år III_cropped.jpg
Svartor fra Snåsa i Nord-Trøndelag vokser fortsatt svært godt i Hobøl, 19 år etter etablering. Foto: Ketil Kohmann.

 

Foredling av svartor pågår i Norge

Løvtrær har oftest stor genetisk variasjon, og det er fullt mulig å gjøre utvalg for å forbedre både vekst, kvalitet og klimatilpasning. Svartor er det eneste løvtreslaget som er omfattet av skogplanteforedling i Norge, og foredlet frø finnes for salg. 

I regi av Skogfrøverket er det etablert to frøplantasjer for svartor. Den ene har utvalgt materiale for Øst-Norge på Sanderud, ved Hamar. Den andre er anlagt på Kvatningen planteskole i Nord-Trøndelag. Frøplantasjen på Kvatningen inkluderer blant annet populasjoner fra Salsvatnet i Ytre Namdal, noen av Norges nordligste populasjoner. Svartor herfra har vist seg å ha meget god overlevelse og vekst i visse områder. Etablering av klonarkiv for utvalgte kloner fra Salsvatnet er finansiert med bidrag fra Norsk genressurssenter. 

 

Stor variasjon mellom ulike populasjoner

NIBIO har undersøkt svartorpopulasjoner fra ulike deler av Norge. Undersøkelsene viste variasjon i viktige egenskaper som vekststart og vekstavslutning. Det var likevel ingen helt klar sammenheng mellom vekststart og populasjonenes geografiske opprinnelse. De nordlige populasjonene avsluttet imidlertid veksten som regel før de sørlige, og innlandspopulasjonene som regel før de kystnære. Flytting av svartor nordover gav ofte god vekst, men på bekostning av overlevelse. Flytting nordfra og sørover ga herdige planter, men med mindre vekst. Likevel finnes det noen unntak, og svartor fra Snåsa i Nord-Trøndelag vokser fortsatt svært godt i et forsøksfelt i Hobøl i Østfold 19 år etter planting.  Undersøkelsene har gitt et godt grunnlag for frøforedling for svartor i Norge. 

Ved etablering av svartor bør det brukes store planter – velutviklete M60-planter eller plugg/barrot, og konkurranse fra ugras må følges opp de to første årene. Det bør plantes i forband 2x2 m eller tettere. Noe tynning må til slik at krona holder ca halvparten av treets lengde, for å sikre best vekst. Svartoren kvister seg opp på naturlig vis, men kvaliteten blir bedre om man kommer dette litt i forkjøpet og tar en runde med sag eller saks. Da vil frisk ved i stammen gro over, forsegle kvisten og hindre at den råtner og utvikler såkalt «svartkvist», som forringer kvaliteten.   

 

Ingen smitte fra tvilling IIa Hx 2008_cropped.jpg
Ofte vil det komme flere stammer fra basis etter planting eller naturlig foryngelse. Disse kan skjæres vekk. Erfaring viser at det er ingen smitte av råte fra en «tvilling» etter at overskytende stamme er skåret bort. Men det kan gjerne gjøres tidligere enn i dette tilfellet. Foto: Ketil Kohmann.

 

Liker seg på fuktige steder

Svartor har vid økologisk spennvidde. Treslaget tåler godt oversvømmet mark (svartor-sumpskog). Det er neppe noe annet treslag som benytter slike voksesteder bedre enn svartor. Men den som forsøker å plante svartor i sur myr, blir skuffet.  Den beste utviklingen får svartor på dyp, leirblandet, kalkholdig jord med stabil fuktighet. Vi finner imidlertid også trær i blanding med gran på midlere boniteter der treslaget har hatt en fin forstlig utvikling. God, frisk fuktighet er viktig. Treslaget har åpenbart også stor toleranse overfor saltvann. På grunn av de nitrogenfikserende rotnodulene er svartor et jordforbedrende treslag. Løvet kastes grønt og næringsrikt og er lett nedbrytbart. 

Svartor er et treslag som gis nye muligheter fremover. Med frøplantasjer etablert ligger alt til rette for videre foredlingsarbeid med svartor. Og skogeierne bør herved ta treslaget i bruk!

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Kjersti Bakkebø Fjellstad
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
(+47) 905 06 661
kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no

Svartor (Alnus glutinosa)

Svartor er en varmekjær lavlandsart som hovedsakelig vokser langs kysten nord til Nordmøre, men finnes igjen også i Nord-Trøndelag. Den finnes spredt over store deler av Østlandet. Treslaget forekommer sjeldent over 300 moh., men i Engerdal finnes svartor på 660 moh. Endrede klimaforhold vil kunne forandre dette bildet noe, og svartor er blant treslagene som spås nye muligheter i Norge.

Alnus_glutinosa8_cropped.jpg