Satser på urter med bioaktive forbindelser

Steinar og Turid Haraldstad driver den lille gården Bosheimsmarken ved Ulnes i Valdres. Paret kom flyttende til bygda for 25 år siden, og som fersk bonde var Haraldstad nysgjerrig på nye muligheter. Han testet både gressløk og kamille, men landet etter hvert på reinrot. Det har han ikke angret på.

Reinrot er en flerårig urt som egentlig hører hjemme i Sibir og Mongolia. Planten er hardfør og klarer seg godt under norske forhold.

Haraldstad forteller at planten er adaptogen. Det vil si at den inneholder stoffer som øker kroppens motstand mot stress, og har en balanserende effekt på ulike systemer i kroppen, f.eks. immunforsvaret, nervesystemet og hjerte- og karsystemet. Reinrot er også svært rik på antioksidanter.

Valdresbonden benytter både røttene, skuddene og bladene. Hovedproduktet består av et reinrotpulver som han lager hjemme på gården. Pulveret kan drikkes som te, som en kald «shot» eller blandet i en smoothie. Salget foregår primært via internett, på Bondens marked og andre større arrangementer. Han bruker lite penger på markedsføring.

Reinrot fra Bosheimsmarken brukes også som smakstilsetning og energikilde i andre lokale produkter, blant annet «Beito rakfiskakevitt» og ølsorten «Besseggen Blånd» som begge produseres i Valdres.

Dyrkingssystem med stor frihet og fleksibilitet

Ifølge Haraldstad at det best å starte høsting når planten er tre år gammel. Det er mulig å høste allerede det andre året, men da er røttene mindre.

– En ting som skiller reinrot fra for eksempel rosenrot, er at de interessante innholdsstoffene er fordelt over hele planten og at de er tilgjengelige allerede i frøene. Ved dyrking av rosenrot må man vente i fem til sju år. For bonden er det av stor betydning, ikke minst økonomisk, å kunne starte høsting tidligere.

Haraldstad har plantet mye mer reinrot enn han klarer å høste hvert år. Det gir ham stor frihet og fleksibilitet. I dag har mange tusen planter fordelt på cirka 15 mål.

– Jeg kan høste ulike områder til ulike tider. For eksempel kan jeg høste bladverk fra et felt tidlig på sommeren. Om høsten kan jeg gå til et annet lite felt og forsyne meg av røtter. Det rimer jo litt dårlig å høste de bladene som samme år skal bidra til å gi roten størrelse.

Etter å ha høstet røttene blir denne delen av feltet jordbehandlet, før det blir liggende brakk i ett år. Deretter kan bonden så, eller sette stiklinger på nytt.

Mye hardt arbeid

– Å dyrke reinrot på min måte innebærer mye arbeid, men også mye glede. Alt er håndarbeid, forklarer Haraldstad.

– Derfor begrenser det seg litt hvor store mengder jeg klarer å håndtere. For meg er det en stor tilfredsstillelse i å vite at jeg har laget alt selv. Det gjør det hele enda mer interessant.

All bearbeiding av planten foregår på gården. Her omdannes plantematerialet til et salgbart produkt. På låven har Haraldstad bygget en liten «fabrikk» der blader og røtter sorteres, vaskes, tørkes og males opp til pulver. Til slutt gjenstår det å putte pulveret på boks og klistre på etiketter, før det ferdige produktet er klart for salg. For å sikre at kvaliteten holder seg over lang tid, har bonden innredet et lagerrom som holder konstant temperatur og fuktighet.

– Reinrotpulver er et typisk helsekostprodukt. Derfor har jeg valgt å satse på økologisk produksjon. For meg er det en selvfølge at man ikke kan selge et helsekostprodukt dersom man først har sprøytet gift på plantene. Dessverre er det ikke alle i bransjen som tenker på samme måte.

Haraldstad sprøyter ikke og han luker ikke. Valdresbonden har en filosofi om at ville planter lever i konstant krig om næringsstoffer med naturen rundt seg. Denne konkurransen med andre arter fremmer produksjonen av innholdsstoffer. Dessuten får han sterkere og sterkere planter over tid.

– I slutten av juli går vi rundt med kniv og kutter hodene av noen titusen planter, forteller Haraldstad.

– Dette gjør vi av hensyn til omgivelsene. Siden reinrot er en fremmedart i norsk natur, er det viktig at den ikke sprer seg ukontrollert. Arten formerer seg på samme måte som løvetann, så spredningspotensialet er stort.

Store mengder bladverk og øvrige plantedeler som ikke blir høstet blir liggende på jordet. Dette fungerer som gjødsel, men gir også plantene beskyttelse gjennom vinteren.

Forsker på dyrking av bioaktive forbindelser

Forsker Mette Thomsen ved NIBIO Apelsvoll er engasjert i BioActive – et treårig samarbeidsprosjekt, ledet av Nofima, som har til hensikt å øke verdien i norsk landbrukssektor ved å produsere bioaktive forbindelser til fôrtilsetning og bioaktiv emballasje. Steinar Haraldstad på Bosheimsmarken er en av samarbeidspartnerne.

– Totalt har vi studert ni ulike planter i dette prosjektet, forteller Thomsen.

– Dette er planter som tidligere har vist seg å være nyttige for mennesker. Nå ønsker vi å finne ut om de også kan ha positiv effekt på dyr.

Thomsen forteller at forskerne særlig er på jakt etter naturlige stoffer med antioksidativ, antimikrobiell eller betennelsesdempende virkning. Disse stoffene kan blant annet øke holdbarheten i laksefôr, redusere vintersår i oppdrettsfisk og forbedre tarmflora og helse hos kylling. I tillegg ønsker forskerne å designe nedbrytbare og antimikrobielle emballasjeprodukter.

– Vi har valgt å gå videre med tre arter i kyllingforsøk: reinrot, humle og søtmalurt. Disse artene er utvalgt på bakgrunn av erfaringer vi har gjort i fiskeforsøk, både cellestudier, men også forsøk på levende settefisk, forteller Thomsen.

I kyllingforsøkene skal forskerne blant annet skal se på antimikrobielle og betennelsesdempende egenskaper når plantene brukes i fôret.

– Ved å fokusere på bioaktive stoffer kan man få til en arealintensiv produksjon. Det vil si at man kan oppnå større verdiskapning på et lite areal, sammenlignet med andre produksjoner, forteller NIBIO-forskeren.

Et godt liv på landet

Etter hvert har valdresbonden klart å tjene penger på produksjonen sin. Ingen voldsomme greier, men det er til å leve av. Steinar Haraldstad understreker at han driver helt uten støtte fra myndighetene.

– Jeg har flere ganger fått tilbud fra utenlandske aktører som ønsker at jeg skal utvide produksjonen. Pengene kunne holdt oss i live i lang tid fremover, men jeg gjør ikke dette for å bli mangemillionær. Det viktigste for oss er å ha et godt og innholdsrikt liv. Vi er stolte av det vi har klart å bygge opp og trives veldig godt slik vi har det i dag. Vi trives på landet, utsikten er fantastisk og i tillegg vi har en flott støl inne på fjellet!

– Som bonde blir man ganske rotfast på gården. Derfor er det en stor glede å kunne reise rundt og treffe folk. Vi bruker ganske mange helger på ulike marked og arrangementer. Der får vi omgang med andre.

Haraldstad har vist at det går an å leve av å dyrke andre produkter enn grønnsaker, korn og potet.

– Hvis salget går bra, er det faktisk mulig å leve av et areal på noen få mål jord, forteller bonden entusiastisk. Hvis man velger de riktige plantene er det mulig å tjene penger, også på en liten gård.