Gå hovedinnhold

Ny generasjon kyllinger har inntatt Genbanken

Første fredag i juni var den store klekkedagen ved Genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole. Mer enn 8 000 kyllinger ble klekket denne dagen. Halvparten skal sikre neste generasjon med genbankhøns. Resten selges til hobbymarkedet.

- Vi har ei lang venteliste med spente kjøpere som venter på kyllinger, sier Mette N. Bjerkestrand, ledende fagarbeider ved genbanken. Det er de fargerike rasene det er størst etterspørsel etter. I alt er det tolv forskjellige raser som er bevart på genbanken, blant annet den norske jærhøna, som er etterkommer av den norske landhøna. 

Jærhøns var nesten utryddet på starten av 1900-tallet og historien vil ha det til at hele den stammen vi har i dag nedstammer fra ei enkelt høne og en enkelt hane. 

- Det er egentlig helt utrolig at jærhøna er både er livskraftig og finnes i flere fargevarianter når det bare er to dyr som er opphavet til rasen, sier Cathrine Brekke, rådgiver ved Norsk genressurssenter. Norsk genressurssenter har det faglige ansvaret for driften av genbanken for verpehøns. 

- Det er klart at rasen er sterkt innavlet noe som i de fleste tilfeller fører til at dyra mangler livskraft og at rasen dør ut. Jærhøna er et eksempel på at deter mulig å redde en rase som er så nær utryddelse, smiler Brekke mens hun studerer en nyklekt og fin jærkylling. 

 

_DSC2106_20110519-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap.jpg
Jærhøns. Foto: Anna Caroline Rehnberg, Norsk genressurssenter.

 

Populær i hobbyfjørfemiljøet

Genbanken er svært populær i hobbyfjørfemiljøet. Det skyldes nok det brede utvalget av ulike gamle raser og vissheten om at genbanken selger smittefrie dyr. Mattilsynet tar regelmessig blod- og avføringsprøver av hønsene på Hvam, og så lenge disse prøvene ikke har spor av sjukdomssmitte, har genbanken status som sertifisert besetning. Hvams omfattende salg av smittefrie kyllinger og unghøns til hobbymarkedet bidrar til den gode helsestatusen på fjørfe i Norge. 

- Det viktigste resultatet fra klekkedagen er likevel alle kyllingene som skal brukes videre i avl. Drøyt 4000 kyllinger plukkes ut til å bli foreldre til neste generasjon høns på genbanken, forklarer Cathrine Brekke. 

 

Unik i Europa

Genbanken er, så vidt vi kjenner til, unik i Europa ved at den bevarer de norske rasene (eller linjer som det kalles på fagspråket) som var produksjonshønsene i alle norske hønsehus fram til 1995 da internasjonale fjørfefirma utkonkurrerte de norske produksjonslinjene. Genbanken ble etablert av Norsk fjørfeavlslag allerede i 1973 for å sikre det aktive avlsmaterialet. 

- De andre husdyrartene, som for eksempel storfe, sikret avlsmaterialet sitt ved å fryse ned sæd, men siden det inntil nylig ikke var mulig å fryse ned hanesæd, er det nødvendig med en levende genbank for å sikre disse verpehønslinjene for ettertida, sier Brekke. 

Alle genbankkyllingene som skal gå videre i avl, blir merket med et unikt nummer. Da det er så godt som umulig å se forskjell på hane- og hønekyllingenes kjønnsåpninger, leies det inn to spesialister til å foreta kjønnsbestemmelse. Kyllingene sorteres i rosa og lyseblå skåler. Etter at kjønn er bestemt merkes kyllingene for å ha kontroll på hvilken familie de stammer fra og hvem de kan settes sammen med for å danne neste generasjon. 

 

combo.jpg
Ledende fagarbeider Mette N. Bjerkestrand har lang erfaring og vet akkurat hvor hun skal sette vingemerket for at kyllingene ikke tar skade av det. Kyllingene blir sortert etter kjønn. Hanekyllinger i blå skål og hønekyllinger i rosa skål. Foto: Cathrine Brekke, Norsk genressurssenter. 

 

Har studert genetisk variasjon hos hønseraser

Cathrine Brekke har nylig skrevet masteroppgave ved NMBU om den genetiske variasjonen i dyrematerialet i genbanken. DNA-analysene viser, ikke uventet, at jærhøna er den mest innavlede rasen på genbanken og siden dette er rester av den norske landhøna, var det mange som forventet at rasen også var mest unik og forskjellig fra de andre rasene på genbanken. 

- Men der tok vi feil i våre antakelser, forteller Brekke ivrig. Jærhøna og tre av de andre rasene jeg studerte, legger alle hvite egg og er ganske nær i slekt med hverandre. Den siste rasen som var med i studiet mitt, den såkalte NorBrid 8, verper brune egg er lite beslektet med de andre og viser seg å ha størst genetisk diversitet. NorBrid 8 skilte seg også klart ut da jeg sammenlignet rasenmed 70 andre hønseraser fra hele verden. Denne rasen bidrar med mer  genetisk diversitet en alle de andre  rasene og det er kjempespennende, fortsetter Brekke. 

- Akkurat hva dette har av praktisk betydning, er det vanskelig å si noe om nå, men generelt er genetisk variasjon viktig fordi det er forutsetningen for videre seleksjon og avl. Dyr som bidrar til  genetisk variasjon er spesielt interessante i arbeidet med å bevare genetiske ressurser fordi vi ikke vet hvilke egenskaper som blir viktige i framtiden, forklarer Brekke. 

 

Red  Rhode Island.jpg
NorBrid 8. Foto: Isabelle Uller. 

 

Smelter unge hjerter

Kyllingene som blir klekt på genbanken bryr seg nok lite om sitt genetiske opphav. De fleste av elevene fra Hvam videregående skole, som kommer innom for å hilse på de nyklekte kyllingene, er nok heller ikke så opptatt av dette. Både elever og kyllinger er nok mer opptatt av jordnære ting som kos og varme. 

- Ja, det er en stor opplevelse å holde en nyklekt kylling i handa, innrømmer ledende fagarbeider Mette Bjerkestrand. Men genbanken er også en god læringsarena for hold av verpehøns og bevaring av husdyrraser. Stolt lar hun elevene plukke opp og kose varsomt med de fargerike nøstene. Nyklekte kyllinger kan smelte ungdommenes hjerter.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Nina Sæther
Fagleder, Norsk genressurssenter
(+47) 993 89 469
nina.sather@nibio.no

Fakta om hønseraser

Tamhøns (Gallus gallus domesticus), også kalt høns, er domestiserte raser av den ville arten bankiviahane (Gallus gallus) som fortsatt forekommer i tette jungelområder en rekke steder i Sørøst-Asia. 

Male red junglefowl walking across forest floor
Bankiviahane (Gallus gallus). Foto: Francesco Veronesi - IMG_5008, CC BY-SA 2.0, Link

 

For cirka 8 000 år siden fant man i Asia ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å spore opp egg og jakte på ville høns i jungelen. I Norge og Norden dukket de første domestiserte hønsene trolig opp for rundt 2 000 år siden. 

I dag er det 50-60 godkjente hønseraser i hobbyfjørfemiljøet i Norge. Disse hønsene har flere funksjoner; de skaffer egg og hønsekjøtt til sine eiere, gir et trivelig miljø i større hager og småbruk og de kan stilles ut på utstillinger der de tildeles poeng og får premier for fine farger og flotte fjør.  

I hønseindustrien anvendes såkalte produksjonslinjer; verpehønslinjer til eggproduksjon og linjer av slaktekyllinger til produksjon av kyllingkjøtt. Disse moderne produksjonslinjene er avlet fram for at de skal produsere mest mulig egg eller kyllingkjøtt med minimal fôring. Målet er at vi som forbrukere skal få billigst mulig egg og kyllingkjøtt.

Fram til 1995 var det de norskutviklede produksjonslinjene NordBrid 41 og NordBrid 78 som forsynte det nasjonale eggmarkedet, men da det ble åpnet for import av utenlandske produksjonslinjer i 1994 ble de norske linjene raskt utkonkurrert. I dag brukes verpehøns av linjene Lohmann LSL, Dekalb White og ISA Brun til produksjon av egg i Norge, mens det er Ross 308 som brukes i produksjon av slaktekylling.



Jærhøns.jpg
Jærhøns. Foto: Isabelle Uller. 

 

Genbanken for verpehøns

Genbanken for verpehøns skal:

  • Sikre de fem siste linjene av norskavlede produksjonslinjer, samt den norske jærhøna og sju andre hønseraser.
  • Selge smittefrie rase- og produksjonshøns til hobbybrukere.
  • Registrere eggvekter og levendevekter to ganger pr generasjon på fire linjer/raser.

Hvam videregående skole har det daglige driftsansvaret for genbanken mens Norsk genressurssenter har det overordnede faglige ansvaret. Hvam får utbetalt årlige driftstilskudd til genbanken fra Landbruksdirektoratet og tilskuddet er øremerket i Statsbudsjettet.