Landbruk på Norges tak

Hvert år slippes nærmere to millioner sau på utmarksbeite i Norge. Det meste av tilveksten på lamma skjer i beitesesongen, og kvaliteten på beitet vil derfor gjenspeile seg direkte på bunnlinja ved høstens slakteoppgjør. NIBIO har tidligere undersøkt hva sauene helst forsyner seg med i utmarka, og hvilken fôrkvalitet plantene har. Det er store forskjeller mellom ulike typer beiter.

– Den store fordelen med fjellbeite, er at sauen kan følge planteutviklingen, sier forsker Jørgen Todnem i NIBIO. Det vil si at sauen trekker oppover i høyden etter hvert som snøen smelter, slik at beitedyra alltid har tilgang til ferskt gras med god kvalitet. Ulempen er jo seint beiteslipp og kort vekstsesong. Skogsbeite har tidligere vekst og lengre vekstsesong, men ulempen er dårligere kvalitet ut over sommeren. 

Tidlig vår i fjellet

- Det er en helt spesiell vår. Vi slapp sauen ut på grønne jorder allerede 23. mai, og denne helga kan vi åpne grinda og slippe de til fjells, sier Laurits Fokstugu. 

Etter vanlige begreper er jo sauen allerede til fjells, da garden og dyrkajorda ligger 980 meter over havet. Det er dermed en av Norges høyest beliggende garder med aktiv drift. Her slippes sauen på innmarksbeite vanligvis tidlig i juni, men det har hendt at sauen måtte fores inne helt til 15. juni.

- Temperaturen er minimumsfaktoren. Hos oss kan det fortsatt være veldig kjølige netter i overgangen mai-juni som forsinker vekststarten. Men vi må forholde oss til gitte naturforhold, spesielt med nedbør og temperatur, sier Fokstugu.

Sjøl betegner han drifta som delvis økologisk. Ingen kjemiske sprøytemidler, men de bruker mineralgjødsel for å få i gang veksten på våren.

Pilegrimer, sau og nasjonalpark

For vegfarende på E6 over Dovre er Fokstugu et kjent landemerke. Her står også skiltet til Fokstumyra naturreservat, og vi befinner oss midt i Dovres nasjonalparker. Her beiter også sauen. Først i Fokstugu landskapsvernområde, før den beiter seg videre opp og inn i Dovre nasjonalpark.

- Jeg har vokst opp med verneområder i alle retninger. Jeg har aldri kjent på det som noe problem, sier Laurits Fokstugu.

Den historiske garden har røtter tilbake til 1100-tallet da kong Øystein Magnus fikk bygd såkalte sælehus for å gi pilegrimer husly. Fra 1600-tallet ble det fast bosetting og skysstasjon, og dagens eiere er 12. generasjon som driver av garden. Nå har sønnen Erlend overtatt, og vil fortsette dagens driftsform.

250 vinterfora sau og grasproduksjon er grunnlaget, men pilegrimer og andre fjellvandrere får fortsatt husly. Med pilegrimsleden til Nidaros gjennom tunet, betyr det noen hundre besøkende gjennom sommeren, også med turgåere fra nasjonalparkene i området.

Utmarkas koldtbord

NIBIO har tidligere undersøkt diett og beitekvalitet i utmarka. De viser at sau og storfe er selektive og eter bare en del av tilgjengelig plantemateriale. Men det som velges har ofte en høy næringsverdi, forteller forsker Jørgen Todnem i NIBIO.

 - Det er en mangfoldig diett med innslag av urter, starr, lyng og treaktige vekster. Men generelt er gras den viktigste plantegruppa på utmarksbeite, og dermed det sauen beite mest, påpeker Todnem. Ellers blir det jo for sauen som når vi andre forsyner oss på et koldtbord. Hvis det ikke er grovbrød, spiser vi loff. Eller omvendt.

Men hvis det ligger til rette for det, vil sauen gjerne ha urter. Den kan bruke 20 prosent av beitetida på det, mens 40 -60 prosent går til å beite gras. Mest likte grasarter er kvein, rapp og fjelltimotei. Resten av tida kan gå vekster som lyng og andre planter, viser registreringer i et NIBIO-prosjekt.