E-bjeller avslører hva sauene har gjort i sommer

I disse dager er det sanketid. Bøndene og deres gode medhjelpere saumfarer utmarka for å få sauene hjem før snø og matmangel begrenser mulighetene for å overleve i det fri. Omtrent fem prosent av søyene har hatt radiobjeller, også kalt e-bjeller, på seg hele sommeren. Dermed har det vært mulig for bøndene å følge med på sauenes sommereventyr.

Vanedyr med faste reisemål

Marit Mjøen Solem er sauebonde fra Kvikne, på grensa mellom Østerdalen og Trøndelag. Hun er også daglig leder for bedriften FindMy som produserer e-bjeller.

– Vi sender sauene våre på fjellbeite om sommeren. Hvert døgn sender e-bjellene stedsinformasjon. På den måten får vi masse nyttig informasjon om hvor sauene oppholder seg, forteller Solem.

– En ting vi ser veldig tydelig, er at sauen er et vanedyr. Mordyr med voksne døtre og lam danner små familieflokker som oppsøker de samme beiteområdene år etter år. Spælsau og eldre saueraser danner ofte større flokker enn norsk kvit sau. Sauen går sjelden inn i nye områder, og flokker fra ulike eiere konkurrerer sjelden om samme beite. Beiteområdene går faktisk i arv fra mordyr til lam i generasjoner, sier hun.

– En gjennomsnittlig familieflokk forflytter seg omtrent fem kilometer i løpet av et døgn, men det kan variere mye. Sauene har ofte faste ruter som de følger, men de er opptatt av været, akkurat som oss.

Solem forteller videre at sauer har en slags innebygd værradar. De kjenner på seg om det kommer høytrykk eller lavtrykk et par dager før værskiftet skjer. Er det meldt fint vær, trekker de oppover til yndlingsplassene sine i fjellsidene. Er det meldt dårlig vær, trekker de ned i dalene der det er bedre ly for vær og vind.

– De kunne ha konkurrert med Yr.no, ler Solem.

Sauene er også opptatt av komfort. Gode liggeplasser med lite insekter, god tilgang på vann og skygge, betyr mye når de skal velge hvor de skal tilbringe feriedagene.

Sauenes sommerferie er en matreise

For sauen er sommerferien en matreise. Sauen har en kløyvd leppe og en smal nese som gjør at den lett kan plukke ut akkurat de grasstråene og urtene den vil ha. At sauen finner god og næringsrik mat, er også viktig for bonden. Beitekvaliteten har mye å si for hvor mye lamma legger på seg i ferien sin. På gode beiter kan lamma legge på seg rundt 300 gram hver dag.

I løpet av døgnet veksler saueflokken mellom å beite, vandre, tygge drøv og hvile. Til sammen kan de bruke opp til halve dagen på beiting.

–E-bjellene viser oss hvor mye sauene beveger seg. Det er ingen fordel om sauen bruker mye tid på å vandre. Det kan være tegn på at beitet ikke har god kvalitet eller at sauene har blitt skremt, forklarer Solem.

– Vi har studert sauenes beitevaner ved å legge data fra e-bjellene oppå NIBIOs kart som viser beitekvalitet. Da blir det tydelig at sauene bruker mest tid der det er godt beite. Og denne kunnskapen går altså i arv, fra søye til søye. De finner fram til de samme, gode beitene år etter år, forteller hun videre.

Analyser NIBIO har utført, viser at det er god sammenheng mellom beitekvalitet og sauens beitebruk, men det kan være store individuelle forskjeller. Hvis e-bjellene viser at det er familieflokker som oppholder seg i dårligere deler av beiteområdet, kan bonden bruke saltsteiner eller gjøre andre tiltak for å lede sauene til de beste områdene. Der det er muligheter for det, trekker sauen gjerne opp i høyden etter snøsmeltinga for å finne det ferskeste og mest næringsrike graset.

Tryggere ferie med e-bjeller

Selv om sauenes ferie byr på mye god mat, er utmarkstilværelsen ikke risikofri. Sauebøndene må føre tilsyn med sauene gjennom hele sesongen. Bevegelsessensorer i e-bjellene bidrar til bedre tilsyn ved å gi beskjed dersom et dyr oppfører seg unormalt, enten det er lite bevegelse eller fluktadferd.

– For få uker siden så vi at ei søye hadde ligget i ro fra det ene døgnet til det neste. Vi gikk ut for å sjekke og oppdaget at søya hadde falt på ryggen. Sauer klarer ofte ikke å komme seg på beina igjen hvis de faller slik. Derfor ville ikke denne søya ha overlevd om vi ikke hadde fått beskjed, sier Solem.

– Dersom en bonde oppdager at en sau har falt utfor i bratt terreng, kan stedet sikres, f.eks. med et gjerde. Uten e-bjellene er det ikke sikkert at bonden ville funnet igjen sauen og blitt oppmerksom på farlige steder i beiteområdet. Bjellene gjør også at vi lettere oppdager syke dyr. Ofte er det best å behandle dem mens de er på beite, og ikke stresse dem med den lange reisen hjem til gården, forklarer hun.

I flere bondefamilier er det den eldre generasjonen som følger med på signalene fra e-bjellene gjennom sommeren.

– Man skulle kanskje tro at det var yngre, framoverlente bønder som ville være interessert i denne teknologien, og det er for så vidt også tilfelle. Samtidig har vi opplevd at mange eldre, som ikke lenger er like spreke til beins, har sett det som en mulighet til å bidra aktivt med å hjelpe de yngre med tilsynet, sier Solem.

E-bjeller gjør sankinga enklere

Noen sauer finner veien hjem selv om høsten.

– Vi har en familieflokk som alltid har kommet hjem mellom 20. og 22. september, helt av seg selv. I fjor hadde ingen av dem kommet ned den 22. Vi begynte å bli bekymret, men det var helt uten grunn. Neste dag sto de ved grinda og ventet på å komme inn på gården, smiler Solem.

Likevel er det mange sauer som helst vil være på ferie så lenge som mulig. Derfor må de fleste sauebønder ut på sauesanking når kalenderen bikker september. Mange er organisert i såkalte beitelag der medlemmene hjelper hverandre. Signalene fra e-bjellene kan vise vei når man skal finne igjen sauene i de store beiteområdene.

Siste nytt er at kunstig intelligens blir tatt i bruk for å forutsi hvor det er mest sannsynlig at sauene oppholder seg. Prediksjonene baserer seg på værdata og e-bjelleinformasjon fra tidligere år. Informasjonen gir sauebøndene hjelp til å starte letinga der det er størst sannsynlighet for å finne dyr.  Signaler fra e-bjeller er også til god hjelp ved sporing av enkeltdyr.

– I fjor var det ei eldre søye med lam som manglet da vi telte opp dyra etter sanking. Hun hadde alltid pleid å komme ned av seg selv. Vi dro opp igjen neste dag for å leite. Da stod hun med lamma sine på andre sida av ei elv som var dekket av speilblank is. Hun begynte nok å føle seg for gammel til å våge seg ut på glattisen. Vi dyttet henne over isen og fikk både henne og lamma trygt heim, forteller Solem.

E-bjeller og beitekartlegging

I mer enn 50 år har NIBIO kartlagt vegetasjon og beitekvalitet på lokalt og regionalt nivå rundt om i hele landet  Det har imidlertid vært vanskelig å få data om hvordan beitedyra bruker utmarka. Økt bruk av e-bjeller kan endre dette.

Michael Angeloff er senioringeniør i NIBIO. Han har utført analyser som sammenlikner e-bjelledata med resultater fra beitekartleggingen, og er opptatt av hvordan de ulike datakildene om sau og beite kan bidra til økt kunnskap om beiting i utmark. Han har viet særlig oppmerksomhet til Meråker beitelag da de har e-bjeller på alle søyer. Det gir et veldig godt bilde av beitenæringas arealbruk i kommunen totalt, men også for ulike buskaper og variasjonen helt ned på individnivå. 

– Data fra e-bjeller åpner opp et helt nytt forskningsområde. Vi kan begynne å studere adferden til dyr som går fritt på beite. Før e-bjellenes tid, ble studenter sendt ut i utmarka for å følge etter og registrere dyras adferd. Få dyr ble observert, og det var umulig å følge sauene uten å samtidig forstyrre dem, forteller Angeloff.

– Den nye teknologien gir opplysninger om sauenes bevegelser i løpet av et døgn eller en sesong. Dessuten er det mulig å sammenlikne data fra flere sesonger.  Det er ikke bare beitekvalitet som styrer adferden. I tillegg til værforhold og nedarva vaner, kan adferden påvirkes av forstyrrelser fra friluftsliv, ferdsel og rovvilt, endring av vegetasjon ved hogst eller nye hyttefelt der anlegg av plener kan tiltrekke beitedyr. God dokumentasjon av beitebruken er viktig for beitenæringa for å synliggjøre næringas arealbruk som innspill i arealplanlegging eller for å løse opp i konflikter om arealbruk.

– I tillegg til å være et nyttig verktøy for beitebrukeren vil e-bjeller gi kunnskap som kan bidra til å løse mange utfordringer knyttet til utmarksbeite, understreker Angeloff.

Solem er også opptatt av mulighetene som e-bjelleteknologien gir for økt kunnskap om beitebruk i utmark.

– Det er viktig at forskning som involverer næringsutøvere også må komme næringa til gode. Mer kunnskap om hvor sauene beiter kan bidra til forskningen rundt beiting og opptak av klimagasser i utmarka. Regulering av beitetrykket er et annet viktig felt der vi trenger mer kunnskap. Dette er viktige forskningsområder der andre land har kommet lenger enn Norge. Fra sauenæringas side ønsker vi å få dokumentert slike sammenhenger her hjemme også, avslutter Solem.