Bærekraftige løsninger for å håndtere ugras i korn

Å balansere bekjempelse av ugras gjennom jordarbeiding og bruk av ugrasmidler samtidig som man ivaretar jordkvaliteten og reduserer klimagassutslipp, er en betydelig utfordring i kornproduksjonen.

I forskningsprosjektet SUSWECO skal forskerne utvikle nyskapende tiltak og strategier som kan kontrollere flerårige ugress med minimal bruk av sprøytemidler, samtidig som jordstrukturen bevares og klimagassutslipp reduseres.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høyskolen i Innlandet, RISE Research Institutes of Sweden, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Norsk Landbruksrådgiving SA (NLR).

Mer bærekraftige tiltak

Flerårige ugras som åkertistel, kveke og åkerdylle er spesielt vanskelige å kontrollere uten ugrasmidler eller intensiv jordarbeiding.

– Flerårige ugras i økologisk korndyrking kontrolleres hovedsakelig gjennom intensiv jordarbeiding, som kan gi uønsket miljøpåvirkning lokalt og globalt. Konvensjonell dyrking har vært avhengig av glyfosat i flere tiår, spesielt dersom man ikke pløyer. Glyfosat ble nylig godkjent for 10 nye år, men kan etter hvert møte strengere restriksjoner i EU og Norge, opplyser Kirsten S. Tørresen, forsker ved NIBIO.

Det er derfor viktig å utvikle nye løsninger for å redusere avhengigheten av kjemiske ugrasmidler og optimalisere bruken av tilgjengelige ugrasmidlene.

– For ensidig bruk av ugressmidler kan bety mulige miljø- og helseproblemer, men også fare for ugrasmiddelresistens i ugraset, påpeker Therese W. Berge, forsker ved NIBIO.

– Det er også vesentlig å redusere bruken av intensiv jordarbeiding for å bekjempe flerårig ugras. Intensiv jordarbeiding er skadelig for jordhelsen, blant annet fordi risikoen for erosjon og utvasking av næringsstoffer økes og fordi jordstrukturen skades, sier Berge.

Innovativ rotskjærer

Professor Lars Olav Brandsæter er prosjektleder for SUSWECO. Han forteller at forskerne vil fokusere på å kombinere fangvekster og et nytt innovativt verktøy for mekanisk bekjempelse - en rotskjærer fra Kverneland Group.  Fangvekster vil bli sådd både vår (undersådd i korn) og høst.

– Med denne rotskjæreren er det mulig å kombinere bruken av fangvekster og jordarbeiding for å bekjemp flerårig ugras uten å skade jordstrukturen. Det vil si at du kan kombinere mekanisk bekjemping og bruk av fangvekster.

– Fangvekstene kan konkurrere med ugraset, samtidig som de dekker jorden om høsten og vinteren. Dette vil redusere erosjon og utvasking av næringsstoffer, samtidig som mer karbon lagres i jorda og bidrar til bedre jordfruktbarhet, sier Brandsæter.

– Vi ser også på hvordan vi kan bli kvitt fangvekster som har overvintret. Vi vil jo ikke ha de der når vi sår kornet om våren. Vanligvis brukes glyfosat eller pløying, men vi vil blant annet teste om nye alternative ugrasmidler kan være en del av strategien for å drepe både ugras og overvintrende fangvekster før ny kulturvekst etableres.

– I tillegg ser Høgskolen i Innlandet nærmere på energiforbruket til den nye rotskjæreren mens NMBU ser på hvordan den påvirker jordkvaliteten, forteller han.

Brandsæter forteller at forskerne også tar sikte på å utvikle avansert maskinsyn, det vil si å utvikle dataprogrammer og systemer som kan tolke og forstå visuelle data på en avansert måte, på samme måte som mennesker gjør.  Det vil gjøre det mulig å gjøre steds-spesifikke tiltak mot flerårige ugras i korn som dyrkes med fangvekster.

Bruker droner til kartlegging av ugras

Therese W. Berge har ansvar for bruk av drone til kartlegging av flerårig ugras i korn i prosjektet. Hun forteller at arbeidet kom i gang i fjor høst og målet er å utvikle ny programvare for bildeanalyse som også fungerer der det er sådd fangvekster.

– Bruk av drone vil bidra til betydelig reduserte forbruk av ugrasmidler, energi og diesel ved mekaniske tiltak. Dette fordi tiltakene kun utføres på de deler av åkeren der det faktisk er ugras. Droner vil ikke bare bidra til mer effektiv ugraskontroll, men også minimere miljøpåvirkningen av tiltakene, sier NIBIO-forskeren.