Gå hovedinnhold

Ask i tilbakegang

Over hele Europa er ask i tilbakegang som følge av den invasive soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus), som forårsaker askeskuddsjuke. Nå arbeides det med å finne det genetiske grunnlaget for resistens mot sjukdommen. I England bruker forskere til og med dataspill for å finne resistensgener hos ask.

Askeskuddsjuken stammer opprinnelig fra Asia og har trolig kommet til Europa med importert plantemateriale. Den er lett å legge merke til. Døde greiner stikker ut fra trekrona, vannris dannes og etter hvert dør treet. Det er de små trærne som raskest blir rammet, mens de store trærne kan se ganske friske ut i flere år. Soppsporene infiserer bladene, og om soppen vokser forbi bladfestet før bladfall, infiseres greiner og stamme.

Fra danske forsøk vet vi at motstandsdyktighet mot askeskuddsjuke er arvelig. Ved å gjøre utvalg av friske trær kan man derfor foredle fram friske asketrær. Det er imidlertid ikke mange friske trær å finne i et bestand. I Danmark har man estimert at 1-5 % av asketrærne i en bestand vil kunne holde seg friske. Spørsmålet er om dette er nok til at asketrærne i skogen kan klare seg. I Litauen der askeskuddsjuken har eksistert siden midten av 1990-tallet ser man nå at ask blir fortrengt til fordel for or og gran. Det blir for få asketrær igjen i skogen til at de klarer seg i konkurranse med andre treslag.

 

_DSC0425_Askeskuddbeger_fruktlegemer_Isabella Børja_cropped.jpg
Soppen Askeskuddbeger har stor spredningsevne. I Norge har den spredt seg langs hele kysten nord til Møre og Romsdal, i løpet av årene fra 2008 til i dag. Fruktlegemer kan sees i skogbunnen på gamle bladstilker ved infiserte trær. Foto: Isabella Børja.

 

Utvikling av resistent ask

Klarer vi å utvikle resistent plantemateriale? Det beste håpet vil være å identifisere de genetiske faktorene som gjør at asken tolererer sjukdommen. Hvis man klarer å finne områder i arvematerialet (genomet) som er knyttet til resistens og utvikle genetiske markører for resistens, vil foredlingen av friske asketrær raskt kunne skyte fart. I England er genomsekvensering i gang for å identifisere resistensgener. Arvematerialet fra friske og sjuke trær sammenlignes for å finne de områdene i genomet som mest sannsynlig er involvert i resistens mot sjukdommen. 

På søken etter den mest sannsynlige DNA- sekvensen som kan være involvert i resistens, er det store datamengder som analyseres. Som et ledd i dette arbeidet har forskere i England jobbet sammen med dataspilleksperter for å utvikle en app der de inviterer publikum til å delta i puslespillet som skal legges. Spillet heter «Fraxinus» og går ut på å sammenligne mønstre. Vil du hjelpe en forsker med å finne resistensgener, kan du spille spillet her: www.apps.facbook/fraxinusgame

 

Utvikling av resistent ask kan også gjøres ved å krysse den europeiske asken med slektninger av ask som er resistente mot askeskuddbeger. I Asia lever soppen blant annet på mandsjuria-ask (Fraxinus mandschurica) uten å gjøre særlig skade. Ved å krysse europeisk ask med mandsjuria-ask vil man kunne få en resistent hybridask. Ved gjentatte tilbakekrysninger med europeisk ask vil man tilslutt ende opp med en bortimot genetisk rein europeisk ask, men med resistensgener. I USA er noe lignende gjort for amerikansk kastanje, som er truet av kastanjesjuken.

Genetisk kunnskap om ask i Norge gir grunnlag for framtidig forvaltning av arten. Genetisk sett er asken i Norge mest beslektet med ask fra Sverige og sørøst Europa. Etter siste istid vandret asken inn til Norge fra sørøst Europa langs en østlig innvandringsvei over Sverige. Dette vet vi basert på DNA-analyser. På veien nordover gikk en del av den opprinnelige diversiteten tapt og asken i Norge ble genetisk sett litt forskjellig fra asken lenger sør i Europa. Ser vi på de genetiske strukturene hos ask nordover i Norge, ser vi at populasjonene av ask blir mer og mer genetisk fattige, jo lengre nordover vi kommer. Nordover langs kysten blir det også større forskjeller mellom askepopulasjonene.

 

Konsekvenser for økosystemet

Hva skjer med økosystemet hvis asken forsvinner? Engelske studier basert på litteraturgjennomgang viser at det er ca. 70 arter (moser, sopp, lav og invertebrater) som vil bli svært hardt rammet dersom asken forsvinner, mens 170 arter vil bli hardt rammet. Videre har de sett på hvilke treslag som har de samme assosierte artene som ask. Faktisk er platanlønn et av de treslagene som kommer ut som et godt alternativ. Du kan lese mer om studien her: http://publications.naturalengland.org.uk/publication/5273931279761408

Den europeiske populasjonen av soppen askeskuddbeger ble etablert av et lite antall individer og har svært lav genetiske variasjon. Den raske spredningen over mange klimasoner i Europa viser likevel at soppen har stor plastisitet og kan leve i et variert miljø.  Man vet også at soppsporene spres med vinden og at de kan spres langt. Det er derfor lite sannsynlig at man klarer å stoppe selve spredningen av soppen. Det viktigste vil imidlertid være å hindre innførsel av nye og kanskje enda mer aggressive varianter av soppen.

 

Svært høy dødelighet

Askeskuddsjuken fører til svært høg dødelighet hos ask og populasjonsstørrelsene vil trolig gå kraftig ned. Vi vet fra danske forsøk at avkom fra friske trær har større sjanse for å overleve askeskuddsjuken enn avkom fra sjuke trær. Det er derfor viktig med skjøtselstiltak for å få opp foryngelsen fra de friske trærne. For å hindre tap av genetisk variasjon i allerede små og isolerte populasjoner med lav genetisk variasjon kan innplanting av friske trær med «nye» alleler være forebyggende mot innavl. Frø fra friske asketrær blir i disse dager samlet inn som en første start på utviklingen av materialer som kan være mer motstandsdyktig mot askeskuddbeger i Norge.

 

_MG_0430_lab_Thomas Ekström_cropped.jpg
Mari Mette Tollefsrud (NIBIO) har undersøkt innvandringshistorien til ask i Norge og sett på genetisk diversitet hos friske askebestander her sammenlignet med hardt angrepne bestand av ask i Litauen. Foto: Thomas Ekström.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Kjersti Bakkebø Fjellstad
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
(+47) 905 06 661
kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no

Askens utbredelse

Ask har en vid utbredelse i Europa fra Middelhavet i sør, til Midt-Norge i nord, fra Atlanterhavskysten i vest, til det kontinentale Russland i øst. De nordligste forekomster av ask finner vi langs kysten av Norge hvor den vokser i relativs små og fragmenterte populasjoner. Asken følger den nemorale edellauvskogen og er en viktig art i økosystemet. Den nordligste naturlig forekommende populasjonen av ask finner vi i Hindrum, i Leksvik i Nord Trøndelag.

Fraxinus_excelsior.jpg