Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Grisetang (Ascophyllum nodosum) er en brunalge med gulbrune til olivengrønne, belteformede «blader» som kan bli opptil 2 m lange. I gamle dager ble grisetang, som det norske navnet antyder, brukt som fôr til griser, storfe og andre husdyr. Grisetangen vokser i den nedre delen av tidevannssonen på beskyttede steder. Der hvor leveområdet går tørt ved lavvann, er arten svært enkel å høste.
Utvikling av nye plantesorter er helt nødvendig for å øke matproduksjonen og for å gjøre jordbruket i stand til å takle nye plantesykdommer, nye produktkrav og produksjonsmetoder og kommende klimaendringer.
Innen integrert plantevern (IPV) er kunnskap om biologien til en skadegjører og om metoder for bekjempelse svært viktig. NIBIO har utarbeidet tre tjenester på internett hvor slik informasjon kan hentes: Plantevernleksikonet, Plantevernguiden og VIPS.
Overvåkingen på de landsrepresentative flatene i Norge (ICP Forests Level I) utføres av Landsskogtakseringen. Nærmere 20.000 trær fordelt på rundt 30 ulike treslag på mer enn 2.500 permanente flater i hele landet sjekkes årlig for skader, og kronetilstanden (kronetetthet og misfarging) registreres på rundt 10.000 gran- og furutrær. Disse dataene gir informasjon om skogens generelle helsetilstand i tid og rom, og om skogens utvikling og sykdommers utbredelse og forekomst både nasjonalt og på europeisk nivå (gjennom ICP Forests). Skogens helsetilstand har blitt overvåket på de landsrepresentative flatene siden 1989 under Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS).
Fiskeslam er et avfallsprodukt fra oppdrettsnæringen som består av ekskrementer og fôrspill
Angrep av skadegjørere kan redusere avlingen og forringe kvaliteten i alle kornarter. Generelt vil planter i god vekst tolerere et angrep bedre, og en god dyrkingsteknikk er viktig i kampen mot skadegjørerne.
Bevaring av planter på sine naturlige voksesteder kalles in situ bevaring. Dette er en dynamisk bevaringsform som gir plantene mulighet til å tilpasse seg klima- og miljøforandringer gjennom naturlig seleksjon. Kulturplantenes ville slektninger bevares best in situ i områder og i vegetasjonstyper hvor de forekommer naturlig i.
Grønn bioraffinering henviser til en prosessering av grønne biomasser, så som gras og engvekster, til ett vidt spektrum av produkter. Disse produktene kan brukes som fôr eller til tekniske formål. Bioraffinering har ett stort potensiale til å produsere proteinrikt fôr til enmaga dyr fra grasareal, og utan å konkurrere med produksjon av mat til humant konsum.
Hamp er en av våre eldste kulturplanter, kjent og sannsynligvis dyrket i Norge allerede i vikingtiden.
