Tema

Tiltak i SMVF

Bønner

Bønner er enkle å dyrke og enkle å høste frø av. På begynnelsen av 1900-tallet hadde vi i Norge mange frøforretninger som solgte egne sorter og sortsmangfoldet var stort. Mange av sortene vi kan finne opplysninger om i gamle frøkataloger er forsvunnet, men noen er bevart.

Regionale blomsterfrø-blandinger og naturgras / fjellfrøblandinger

Det finnes få studier fra Norge som dokumenterer hvor genetisk like eller ulike karplantearter er over ulike avstander i forskjellige regioner av landet. Et viktig unntak er Jørgensen m.fl. (Se rapporten nederst på siden) som delte fjellområdene i Norge i fire frøoverføringssoner basert på genetiske studier av åtte utvalgte fjellplantearter. Til tross for en viss overlapping viste studien bl.a. at populasjoner av fjellrapp og sauesvingel som vokse på Hardangervidda og i fjellområder lenger sør har en litt annen genetisk sammensetning enn populasjoner som vokser lenger nord. Dette er bakgrunnen for at vi har satt sammen to forskjellige frøblandinger til bruk i fjellområdene i Sør-Norge, henholdsvis ‘Fjellfrø Hardangervidda’ og ‘Fjellfrø Dover/Rondane/Røros’.

Bjørnebær - 40 artar og stort mangfald

Bjørnebær kan vere ei "pest og ei plage" med sin agressive vekst og kvasse tornar, men kan ôg freiste med flotte, søte svarte bær.

Intensiv skogovervåking (Level II)

På våre tre intensive skogovervåkingsflater (ICP Forests Level II) i Birkenes, Hurdal og Osen registreres og analyseres mer dyptgående skogøkologiske data og økosystemprosesser, som sammen med kronetilstandsregistreringer bidrar til en bedre forståelse av de enkelte stressfaktorers betydning for skoghelsen. I måleprogrammet på disse flatene inngår det bl.a. analyser av luft-, nedbørs-, jordvanns- og nålekjemi, registreringer av kronetilstand, tilvekstmålinger og vegetasjonsanalyser. Enkelte registreringer utføres årlig eller med noen års mellomrom, andre målinger med bare en til to ukers mellomrom, mens noen målinger pågår kontinuerlig. Metodene for innsamling og analyse av prøver følger den internasjonale manualen til ICP Forests. Lange tidsserier er viktige for å kunne avsløre endringer og påvise trender i skogøkosystemet. I Norge startet vi med målinger og analyser på våre intensive skogovervåkingsflater allerede i 1986 under Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS). Se en grafisk framstilling av noen av våre data fra den intensive skogovervåkingen ved å bruke lenken nederst på sida.

Økonomistyring i landbruket

Skjemaene for analyse og planlegging utgitt i 1997 er tilgjengelig her. De kan være nyttige blant annet i undervisning.

Utstyr i bruk ved Senter for presisjonsjordbruk

For å nå målet om å bidra til et ressurseffektivt og bærekraftig jordbruk gjennom teknologi og presisjonsjordbruk, har vi et vidt spenn av sensorer, sensorplattformer og tilhørende fasiliteter på vår base på NIBIO Apelsvoll.

Blåbærgranskog

Vegetasjonstypen okkuperer areal som ligger mellom den lav- og lyngrike skogen og engskogen med hensyn på næringstilgang og vannforsyning i jorda.

3Q-overvåking av pollinatorer

Da NIBIO startet det norske programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) i 1998 var insektene langt fremme i bevisstheten og overvåkingsprogrammet hadde som mål å fange opp mulige levesteder for insekter i jordbrukslandskapet

Grasmyr

Dette omfatter alle jordvassmyrer som ikke er dominert av bjønnskjegg.