Internasjonal forankring: ICP Forests
I 1985 forpliktet Norge seg til å delta i det Internasjonale samarbeidsprogrammet om overvåking av effekter av luftforurensninger på skog (International Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests – ICP Forests). I dette programmet deltar 40 europeiske land samt Canada og USA, som alle bruker tilnærmet de samme metodene for å beskrive skogens helsetilstand.
ICP Forests ble opprettet under FN-konvensjonen om langtransporterte, grenseoverskridende luftforurensninger (UNECE-CLRTAP, Air convention) og Working Group on Effects, sammen med fem andre programmer (ICP Waters, ICP Materials, ICP Vegetation, ICP Integrated Monitoring, ICP Modelling and Mapping). ICP Forests dokumenterer endringer i de europeiske skogenes helsetilstand og undersøker årsaksforhold. Programmet leverer også informasjon om flere indikatorer for bærekraftig skogbruk til Forest Europe (tidligere MCPFE), og data og ekspertråd formidles til diverse FN konvensjoner og organer. Denne informasjonen er meget viktig i utformingen av den nasjonale og globale skog- og miljøpolitikken. Overvåkingsprogrammet framskaffer viktige data for karbonbudsjetter, om biomangfold, grunnvannskvalitet, næringssykluser, skogskader og klimaendringens innvirkning på skogene.
Årlig rapporteres det skoghelsedata og skaderegistreringer fra ca. 100 000 trær på nesten 6000 flater som ligger i et arealbasert 16x16 km nett med én overvåkingsflate pr. 256 km2 (Level I), og data fra skogøkologiske analyser og målinger fra ca. 500 intensivt overvåkede flater (Level II). Det utarbeides årlige rapporter om skogtilstanden i Europa.
Hvert år leverer vi data fra den landsrepresentative skogovervåkingen (Level I) og fra de forskjellige målingene og analysene på de intensive overvåkingsflatene (Level II) i Norge til ICP Forests’ sentrale database ved programsekretariatet (PCC) i Tyskland. Dette gir oss tilgang på et stort, internasjonalt nettverk som har resultert i mange samarbeidsprosjekter og publikasjoner. ICP Forests’ database huser langtidsserier fra skogovervåkingen i over 40 europeiske land inkl. Norge tilbake til 1980-tallet. Dataene fra de ulike fagområdene er tilgjengelige for vitenskapelige studier og har inngått i utallige internasjonale publikasjoner.
Hvert fagområde i ICP Forests ledes av en gruppe eksperter (ekspertpanel). Det fins åtte slike ekspertpaneler som har ansvar for følgende fagområder: Kronetilstand og skader, bladkjemi (næringsstatus) og strøfall, jord- og jordvannkjemi, tilvekst, biodiversitet og bunnvegetasjon, nedbørskjemi, luftforurensing (inkl. ozon), meteorologi og fenologi. I tillegg kommer to arbeidsgrupper for kvalitetssikring av feltdata og laboratorieanalyser. Norge har alltid hatt en aktiv rolle i videreutviklingen av programmet. Flere ansatte fra vårt institutt har gjennom årene vært eller fortsatt er ledere/nestledere for og medlemmer i flere av ekspertgruppene.
Hvert år leverer vi data fra den landsrepresentative skogovervåkingen (Level I) og fra de forskjellige målingene og analysene på de intensive overvåkingsflatene (Level II) i Norge til ICP Forests’ sentrale database ved programsekretariatet (PCC) i Tyskland. Dette gir oss tilgang på et stort, internasjonalt nettverk som har resultert i mange samarbeidsprosjekter og publikasjoner. ICP Forests’ database huser langtidsserier fra skogovervåkingen i over 40 europeiske land inkl. Norge tilbake til 1980-tallet. Dataene fra de ulike fagområdene er tilgjengelige for vitenskapelige studier og har inngått i utallige internasjonale publikasjoner.
Hvert fagområde i ICP Forests ledes av en gruppe eksperter (ekspertpanel). Det fins åtte slike ekspertpaneler som har ansvar for følgende fagområder: Kronetilstand og skader, bladkjemi (næringsstatus) og strøfall, jord- og jordvannkjemi, tilvekst, biodiversitet og bunnvegetasjon, nedbørskjemi, luftforurensing (inkl. ozon), meteorologi og fenologi. I tillegg kommer to arbeidsgrupper for kvalitetssikring av feltdata og laboratorieanalyser. Norge har alltid hatt en aktiv rolle i videreutviklingen av programmet. Flere ansatte fra vårt institutt har gjennom årene vært eller fortsatt er ledere/nestledere for og medlemmer i flere av ekspertgruppene.