Svensk asal

intermedia_PHS93-89_1

Svensk asal har olivengrønne, tykke og temmelig stive blad. Foto: Per H. Salvesen

Svensk asal (Sorbus intermedia (Ehrh. Pers.)) har vært innført og plantet i Norge i flere hundre år. Det er usikkert hvorvidt det finnes opprinnelige forekomster av arten her. Svensk asal kan forveksles med den nylig innførte østerriksk asal (S. austriaca), og den står også relativt nært breiasal (S. latifolia) som fra gammelt av har vært innført som prydtre.

Kjennetegn

Svensk asal har olivengrønne, tykke og temmelig stive blad (bladplate (5-)7-9(-12,5) x (3,5-)4,5-6,5(-7,5) cm) som er omtrent halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,3-1,7). Bladene er bredt elliptiske til eggformete, noe tilspissete og med bredt og kort kileformet til nærmest tverr basis. Bladene er vanligvis skåret mindre enn 1/4 inn mot midten med grovt spisstannete og avrundete til trekantete lapper.

 

En sjelden gang opptrer svensk asal med dypere innskårne blad – nesten halvveis inn mot midten – og kan da ut fra bladene forveksles med arter i småasal-gruppa. Bladene hos svensk asal er imidlertid større og bredere og med bredere og rundere bladlapper enn småasalene. Bladene hos svensk asal har (6-)7-9(10) par relativt tydelige nerver. Bladene er filthårete på undersiden, først gulbrunt, senere brunlig til grålig.

 

Blomstene hos svensk asal er relativt store, ca. 15-17 mm brede og har kremfargete pollenknapper. Fruktene er avlange, 12-15 mm lange og 9-11 mm brede, blanke og gulbrune til røde og med spredte korkporer.

 

Svensk asal er tetraploid, det vil si med fire kromosomsett, og man mener arten inneholder kromosomsett både fra sølvasal, rogn og det utenlandske prydtreet tarmvrirogn (S. torminalis). Arten formerer seg ukjønnet ved apomiksis. Svensk asal vokser på berg og i tørre skogkanter og blir vanligvis et middels stort og oftest énstammet tre som kan bli opptil 15-20 m.

 

Breiasal er et innført prydtre som i likhet med svensk asal har kromosomsett både fra sølvasal og tarmvrirogn, men som tilsynelatende er uten innblanding fra rogn. Arten har blad med 6-8 nervepar og er delt omtrent like langt inn som bladene hos svensk asal.

 

Breiasal har bredt eggformete blad som er tydelig bredest nedenfor midten. Bladene er mye bredere (én til halvannen ganger så lange som brede) enn hos svensk asal, og bladlappene er tilspissete og trekantete. Fruktene er bredt runde og seint modne. Breiasal er ikke i bruk som prydtre i dag, men den kan en sjelden gang finnes forvillet i norsk natur hist og her i kyst- og fjordstrøk så langt nord som til Surnadal i Møre og Romsdal.

 

Svensk asal kan lettere forveksles med det nylig innførte prydtreet østerriksk asal, som på 1960-tallet ble importert som alternativ til denne. Bladene er blankere, fruktene er rent røde, bredt kulerunde og har tydelige krokporer, i alle fall på undersøkt materiale så langt. Bladlappene er grove og overlappende med spisse tenner, og bladplaten er grålig ullhåret på undersiden.

 

Østerriksk asal har 10-13 par nerver og ligner således i denne karakteren mer på sørlandsasal enn svensk asal. Den har kremfargete pollenknapper i likhet med svensk asal.

 

Kulturhistorie og prydpotensiale

Svensk asal er et hardført tre, og det er et av de mest brukte og viktigste trærne for prydbruk og leplanting i Nord-Europa. Treet har i alle fall siden siste halvdel av 1600-tallet vært plantet i vårt land og er mange steder forvillet og naturalisert i Norge. Det er noe uklart hvilke forekomster som eventuelt er av opprinnelig art.

 

Ifølge en undersøkelse ved Skog og landskap har det vist seg at svensk asal er det treslaget i Norge som har høyest brennverdi (følg lenken under "fagstoff" til høyre på denne siden).

 

Den harde og jevne veden har også vært mye brukt til ulike trearbeider på samme måte som rogn.

 

Utbredelse

Vi finner svensk asal spredt forvillet i lavlandet østpå fra Hedmark og sørover. Den er vanlig nær bebyggelse i kyst- og fjordstrøk nord til Bodø i Nordland og som plantet nord til Tromsø. Det er mulig at forekomstene i Halden og Aremark i Østfold er opprinnelig viltvoksende. Disse antatt ville forekomstene henger i så fall godt sammen med den svenske utbredelsen.

 

Verneinteresser

Svensk asal anses i den nye norske rødlista for 2010 som innført i nyere tid og er dermed ikke aktuell for vurdering. For å bli betraktet som opprinnelig må den være dokumentert som forvillet før år 1800. Den er i alle fall kjent plantet nord til Trøndelag før 1694 og har dermed antagelig kommet inn til landet tidligere enn for eksempel sølvasal selv om den ikke er dokumentert forvillet før denne.

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Grundt og per Harald Salvesen.

Ordforklaringer

Diploid

Et individ av en organisme med to homologe kromosomsett i vanlige celler, ett fra mor(-planten) og ett fra far(-planten). n angir det haploide nivået som vi finner i kjønncellene, mens 2n angir nivået i vanlige celler. Tri- og tetraploidi angir henholdsvis tre og fire kromosomsett i vanlige celler.

Kromosom

Genmaterialet i cellene fordeler seg på enheter som kalles kromosomer. De består av DNA kveilet sammen med spesielle proteiner. Kromosomer som inneholder gener for samme egenskaper vil danne par ved celledelingen som fører til dannelse av kjønnsceller. Ett av kromosomene i hvert par inneholder egenskaper arvet fra far, det andre fra mor. Kromosomer som danner par på denne måten kalles homologe.

Apomiksis

Apomiksis i snever forstand brukes om en type ukjønnet formering hvor det
dannes frø uten befruktning (kalles også agamospermi), og det er denne typen
formering vi finner hos noen av artene i Sorbus. Noen ganger brukes begrepet
om alle typer ukjønnet formering og inkluderer da også vegetativ formering

stort_hovedtekstbilde_Svensk_asal_intermedia_busk_Odderoya.jpg
Svensk asal fra Odderøya i Kristiansand. Foto: Per H. Salvesen
Breiasal_latifolia_blad_Milde.jpg
Den innførte breiasal har karakteristiske fånerva og bredt eggforma blad. Legg merke til det brunlige bæreplet i bakgrunnen. Foto: Per H. Salvesen
hovedtekstbilde_Oesteriksk_asal_austriaca_frukt_Augland.jpg
Østerriksk asal, en innført art som kan forveksles med svensk asal, men som til forskjell fra denne har flere nervepar og grovere blad med overlappende lapper. Foto: Per H. Salvesen
Kart_Svensk_asal_intermedia.jpg
Utbredelsen av svensk asal(Sorbus intermedia). Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplarer. Per H. Salvesen 2010.