Sogneasal

sognensis_95-1248-1

Sogneasal har elliptiske, tilspissete til noe avrundete blad som er om lag dobbelt så lange som brede. Foto: Per Harald Salvesen

Sogneasal (Sorbus sognensis (Hedl.) Hyl. ined.) er foreløpig ikke gyldig beskrevet som art. Selv om den er lite kjent, velger vi her å behandle den som egen småart på lik linje med de andre i småasal-gruppa. Den er lokal og sjelden i Sogn og Fjordane.

Kjennetegn

Sogneasal har elliptiske, tilspissete til noe avrundete blad som er om lag dobbelt så lange som brede (bladplate 7,5-10 × 3,5-5 cm). Den ligner smalasal, men har oftest bredere blad enn denne (lengde-breddeforhold 2-2,5) med bredt kileformet til nesten tverr basis. Bladene er innskåret 1/3 til 2/3 mot midtnerven (innskjæringsgrad 0,35-0,65) i vide skar med avrundete til tilspissete lapper. Bare sjelden har den 1(-2) frie småblad ved basis. Bladene har (7-)8-10 par relativt tydelige sidenerver. Bladstilk og hovednerver er oftest tydelig rødfargete. Blomstene er relativt små, 10-12 mm brede, med 0,7-0,8(-1,0) mm lange, tydelig rødlige pollenknapper. Fruktene er runde og dyprøde.

 

Sogneasal skilles fra småasal ved gjennomgående rødfarging av bladstilk, bladnerver og pollenknapper. Nervene er også tydeligere hos småasal. Fra smalasal skilles sogneasal ved bredere blad med trange skar mellom lappene. Begerfliker og bladknopper er dessuten oftest mer eller mindre hårløse hos sogneasal mens de er mer eller mindre filthårete hos de andre.

 

Blad hos sogneasal som viser karakteristisk rødfarget stilk og midtnerve. Foto: Per H. SalvesenSogneasal blir relativt kortvokste busktrær eller små trær med tette greiner. De kan bli opptil 5-6 m høye. Sogneasal vokser på skrinn jord i brattlende og på berg, oftest på baserik grunn.

 

Kulturhistorie og prydpotensiale

Det er mulig at også sogneasal har vært i bruk som pæregrunnstamme i fruktdistriktene i Sogn og Fjordane på samme måte som rognasal.

 

Sogneasal har et visst prydpotensiale som så langt ikke er tatt i bruk. Den karakteristiske rødlige fargen på bladstilk, bladnerver og beger og de dyprøde fruktene gjør den spesiell.

 

Utbredelse

Sogneasal har en svært begrenset utbredelse og er sjelden i Sogn og Fjordane. Den finnes spredt i fåtallige forekomster, hovedsakelig i indre strøk i Luster, Sogndal og Lærdal. Enkelte funn i Hyllestad, Flora og Solund hører muligens til sogneasal slik den er definert her. Funn av planter som ligner i Telemark (Kongsberg) og Buskerud (Ringerike, Lier) kan muligens også høre hit, men en kritisk evaluering er nødvendig før man kan konkludere.

 

Verneinterresser

Siden sogneasal foreløpig ikke offisielt behandles som en egen art har den heller ingen rødlistestatus. I den nye norske rødlista for 2010 omtales den under smalasal som anses som kritisk truet. Slik sett er den jo allerede rødlistet. Overføring av sogneasal til en egen art vil også gjøre smalasal snevrere og enda mer utsatt.

 

Det er viktig å ta vare på sogneasal uavhengig av både rødlistestatus og artsstatus fordi den åpenbart representerer en egen sjelden og spesiell variasjon som også kan ha et framtidig prydpotensiale. 

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.

Sogneasal_sognensis_blomst_Milde.jpg
Sogneasal fra Luster i kultur på Milde utenfor Bergen. Legg merke til tydelige rosa pollenknapper. Foto: Per H. Salvesen
Sogneasal_sognensis_frukt_Milde.jpg
Sogneasal i frukt. Foto: Per H. Salvesen
Sogneasal_sognensis_roed_bladstilk_Milde.jpg
Blad hos sogneasal som viser karakteristisk rødfarget stilk og midtnerve. Foto: Per H. Salvesen
Kart_smaasal_gruppa-1.jpg
Utbredelsen av arter i småasal-gruppa. Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplarer. Per H. Salvesen 2010.