Småasal (Sorbus subarranensis Hyl.) er endemisk for et begrenset område i landet og finnes hovedsakelig i Hordaland. Den har i likhet med andre arter i slekta blitt brukt til pærepoding, og en del av forekomstene kan reflektere denne bruken.

Kjennetegn

Småasal har elliptiske blad (bladplate 8,5-10,5 × 5-6 cm) som er halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold (1,5-)1,7(-2)), tilspissete og med kileformet basis. Bladene er innskåret ca. 1/4 til 2/5 inn mot midtnerven (innskjæringsgrad 0,25-0,35) i relativt vide skar. Bladlappene er tilspissete med nokså spisse og grove bladtenner. En sjelden gang ses 1-2 frie småblad ved basis. Bladene har 7-8(-9) par sidenerver som er svært tydelige, noe som er lettest synlig på undersiden av bladet, men som også ses godt på oversiden. Ofte ses også innskutte nerver mellom sidenervene.

 

Bladstilken og nervene er lyse i fargen og ikke rødlige. Pollenknappene er relativt små (0,5-0,65 mm) og kremfargete. Blomstene er relativt store, det vil si (12-)14-15 mm brede, og fruktene blir runde og oransjerøde.

 

Det kan være vanskelig å skille denne småarten fra nordlandsasal, men nordlandsasal har gjerne mer avrundet bladomriss med trangere og dypere innskjæringer og mindre tydelige tenner. Lappene hos nordlandsasal er dessuten mer avrundete. De kan også skilles på pollenknappfargen som er kremfarget hos småasal og rødlig hos nordlandsasal. I tillegg har småasal noe større blomster.

 

Småasal blir et relativt lite tre på opptil 5-6 m og vokser typisk i tørre edelløvskogskanter, åpen krattskog og bratte berg. Den vokser i all hovedsak på skrinn jord på baserik berggrunn.

 

Kulturhistorie og prydpotensiale

Det er grunn til å tro at småasal, i likhet med rognasal, har vært brukt til pærepoding, og da spesielt som grunnstamme for keiserinnepærer. På enkelte gårder på Vestlandet er visstnok småasalen plantet inn fra utmarka med dette for øyet, og flere steder står slike trær igjen ved gamle hus. En del av forekomstene, og dermed også tilbakegangen i nyere tid, kan reflektere denne bruken. Småasal har begrenset verdi som prydtre, men vil kunne ha anvendelse i naturlike beplantninger der det trengs små og lite kravfulle trær som blomstrer og setter frukt. Bestandigheten mot vind og vær er god, men det er avgjørende at plantene gis god drenering da rotutviklingen blir svak i vannmettet eller tung jord.

 

Utbredelse

Småasal er begrenset til svært fåtallige forekomster i et lite område i Hordaland, vesentlig i Kvam kommune. Forekomster i Telemark (Tokke, Dalen) og Buskerud (Nedre Eiker) som tidligere har vært regnet til småasal, bør trolig oppfattes som lokalt oppståtte, egne småarter.

 

Verneinterresser

Småasal har en begrenset og lokal utbredelse og er kategorisert som nær truet i den nye norske rødlista for 2010 på grunn av relativt få forekomster og noe tilbakegang. Det kan også være av interesse å ta vare på enkelte av småasaltrærne man mener har vært brukt i pærepodingens tjeneste, som interessante eksempler på en del av vår kulturhistorie.

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.

Smaasal_subarranensis_blad_Bru.jpg
Blad fra småasal med tydelige lapper og godt synlige nerver. Foto: Per H. Salvesen
Smaasal_subarranensis_kun_frukt_Bru.jpg
Runde bærepler hos småasal, i dette tilfellet med få men relativt tydelige korkporer. Foto: Per H. Salvesen
Smaasal_subarranensis_blomst_Bru.jpg
Småasal fra Bru i Strandebarm. Legg merke til de kremfargede pollenknappene. Foto: Per H. Salvesen
Kart_smaasal_gruppa-1.jpg
Utbredelsen av arter i småasal-gruppa. Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplarer. Per H. Salvesen 2010.