Sølvasal

aria_93-1704-1

Sølvasal har myke og tynne blad som er halvannen til to ganger så lange som brede og av variabel størrelse. De er hos den formen som vanligvis ses i vårt land elliptiske til noe eggformete og bredest ved eller nedenfor midten. Foto: Per Harald Salvesen

Sølvasal (Sorbus aria (L.) Crantz) har en lang historie som innført prydtre i landet, og den er forvillet i stor stil fra hager og beplantninger. Forekomstene i indre Oslofjord kan være opprinnelige, men dette er neppe mulig å slå fast med sikkerhet i dag.

Kjennetegn

Sølvasal har myke og tynne blad som er halvannen til to ganger så lange som brede og av variabel størrelse. De er hos den formen som vanligvis ses i vårt land elliptiske til noe eggformete og bredest ved eller nedenfor midten. De er noe tilspissete med bredt kileformet til noe avrundet basis og har (10-)11-13(-15) par tettstilte nerver. Bladranden er dobbelt sagtannet med spisse jevne tenner, og bladene er hvitt filthårete under. Blomstene hos sølvasal er 10-15 mm brede. Pollenknappene er kremfargete til svakt rosa. Fruktene er relativt tidlig modne, mer eller mindre avlange til nesten runde, 8-15 mm lange, nikkende, brunlig røde og tett besatt med meget tydelige korkporer.

 

Sølvasal blir vanligvis et middels stort tre på opptil 10 m med grå bark på eldre greiner og stammer. Unge skudd er slanke og smidige med sjokoladebrun bark. Arten er svært formrik.

 

Sølvasal forekommer vanligvis som forvillet fra hager og beplantninger i lyngmark, i sekundær krattskog og plantefelt nær bebyggelse. Som tilsynelatende opprinnelig er den i indre Oslofjord funnet i kalkfuruskog og åpen buskvegetasjon, og den kan også forekomme i relativt tett skog.

 

Kulturhistorie og prydpotensiale

Sølvasal har historie som prydtre tilbake på 1700-tallet, og den er i et visst monn også innført til vårt land. Spesielt var den vanlig brukt i større herskapshager og landskapsparker på 1800-tallet. Den plantes fortsatt i noen grad og er nå forvillet mange steder, i alle fall nord til Trøndelag.

 

Det finnes en rekke kultivarer og former av sølvasal. Planter med smale, avlange og omvendt lansettformete blad regnes til form longifolia. En spesielt kraftig voksende kultivar ved navn 'Gigantea' har store og brede blad og kan bli 15-20 m høye trær.

 

Det kan være vanskelig å avgjøre hvorvidt forekomster i naturen er av vill eller forvillet opprinnelse, og det er usikkert om det finnes opprinnelig viltvoksende forekomster i Norge i det hele tatt.

 

Utbredelse

Sølvasal, i vill eller forvillet tilstand, finnes spredt og er lokalt tallrik nær bebyggelse langs kysten av Sør-Norge, fra Oslofjord-området til ytre strøk av Hordaland. Den finnes ellers i Vest- og Mellom-Europa og rundt Middelhavet.

 

Verneinteresser

Dersom forekomstene av sølvasal rundt indre Oslofjord vurderes som opprinnelige, som den gjør i den nye norske rødlista for 2010, er arten å anse som nær truet i vår flora på grunn av få og individfattige forekomster.

 

Arten som helhet er imidlertid flere steder forvillet og i rask spredning (også på øyene i Oslofjorden). Den er også naturalisert andre steder i landet, og må regnes som viltvoksende i vår flora. Det er jo også et definisjonsspørsmål hvor lenge en innført art må ha vært viltvoksende før den kan kalles opprinnelig. 

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.

Soelvasal_Aria_blomst_Loevstakken.jpg
Sølvasal i blomst. Pollenknappfargen varierer, men hos denne er de i alle fall svakt rosa! Foto: Per H. Salvesen
Soelvasal_aria_frukt_N_Langoya-1.jpg
Sølvasal i frukt. Legg merke til hengende bærepler som er tett og tydelig besatt med korkporer. Foto: Per H. Salvesen
Soelvasal_aria_busk_N_Langoya.jpg
Sølvasal fra Langøyene i indre Oslofjord. Legg merke til sagtannete blad med tettstilte nerver og hvit behåring på undersiden. Foto: Per H. Salvesen
Kart_soelvasal_aria.jpg
Utbredelsen av sølvasal (S. aria). Eksemplar plantet i hager o.l. merket med stjerne. Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplar. Utarbeidet av Per H. Salvesen, 2010.