Utskrift
Den største gruppa av framande arter i Noreg er karplanter. Dei utgjer omtrent 70 prosent av dei registrerte framande artene. Dei har kome til landet vårt på mange ulike måtar, men ei stor gruppe er importert på grunn av nytte- eller prydverdien deira. Nokre velkjente døme på slike framande arter som er planta mellom anna i parkar og hagar, og som seinare har blitt problematiske invaderande ugras, er kjempebjørnekjeks, dei store slirekneartane, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin og rynkerose.
Inger Sundheim Fløistad
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 452 27 021 inger.floistad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Framande arter regnes i dag som ein av dei største truslane mot biologisk mangfald både i Noreg og på verdsbasis. Eit felles karaktertrekk for dei framande planteartene som blir problematiske ugras, er at dei ofte dannar tette bestandar som utkonkurrerer annan vegetasjon. Plantene er ofte storvaksne og spreier seg lett, anten ved rik frøproduksjon eller livskraftige rotsystem. Langs trafikkårane fører storvaksne planter til redusert sikt og gjev auka behov for kontrolltiltak.
Anleggsverksemd står for ein stor del av faren for vidare spreiing av framande arter innanfor landets grenser. Spesielt flytting av masse i forbindelse med byggeverksemd og veganlegg inneber stor fare for spreiing av invaderande framande planter.
Årleg blir det brukt store ressursar for å kontrollere framande invaderande plantearter ved hjelp av tradisjonelle metodar. Auka utbreiing og nye krav til aktsemd, i kombinasjon med økonomiske avgrensingar, gjer det heilt naudsynt å evaluere effekten av den eksisterande praksisen og utvikle nye kostnadseffektive og miljøvenlege strategiar for tiltak.
Kunnskap om planteartene sin grunnleggande biologi er sentralt for utvikling av effektive metodar for nedkjemping. For mange av dei vanlegaste ugrasartene veit vi ved kva slags utviklingstrinn plantene toler dårlegast å bli utsatt for kontrolltiltak. Betre kunnskap om riktige tidspunkt og metodar for nedkjemping av storvaksne framande plantearter vil vere økonomisk innsparande, men vil også redusere miljøbelastninga dersom bruken av plantevernmidlar kan avgrensast.
Plantevernleksikonet (sjå lenke nederst på sida) inneheld informasjon om mange av dei problematiske artane. Sidan mange av dei mest brysame planteartane blir spreia med jordmassar, er det også sentralt å utvikle eit kunnskapsgrunnlag for å kunne utarbeide tilfredsstillande retningslinjer om handtering av massar infisert med framande planter eller plantedelar som ikkje er ynskja. Fleire forskingsprosjekt er satt i verk for å utvikle særskilde kontrolltiltak mot enkeltartar. Dette er ein viktig del av NIBIO sin forsking retta mot målgrupper innan anleggsverksemd, forvalting og offentlege myndigheiter.
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenI rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper. Plantesaft kan, i kombinasjon med sollys, gi forbrenningsskader på hud.
Det er ikke registrert sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
