Sneglearter

Sneglearter_AA

Brunskogsnegl, oransjeskogsnegl, nettkjølsnegl og boakjølsnegl. Foto: Arild Andersen

KONTAKTPERSON

Det er i alt omkring 90 landlevende sneglearter i Norge. Av dem er det 19 arter uten hus. Her følger omtale av 9 arter. Noen er viktige skadedyr, andre er forvekslingsarter.

  • Brunskogsnegl
  • Nettkjølsnegl
  • Oransjeskogsnegl
  • Rødskogsnegl
  • Svartskogsnegl
  • Svartkjølsnegl
  • Boakjølsnegl
  • Hagesnegl
  • Vinbergsnegl

Andre dokumenter om sneglearter:

Bestemmelsestabell for voksne sneglearter

Sneglenes taksonomi

Brunskogsneglend. Foto: Arild Andersen

Brunskogsnegl (Arion vulgaris)

Arten blir også kalt brunsnegl og "mordersnegl", og har tidligere vært omtalt som iberiaskogsnegl.

Kjennetegn

Brunskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Som voksen er den alltid ensfarget, og utstrakt måler den 70-150 mm. Fargen kan variere fra lyst oransje til mørkebrunt. Arten kan lett forveksles med rødskogsnegl (Arion rufus), men den arten er observert bare en gang i Norge, så det er meget lite sannsynlig at man støter på den arten her i landet.        

En del steder er det meldt om populasjoner som opptrer som brunskogsnegl (det vil si i store og tette populasjoner i bebygde områder), men som er tilnærmet svarte med rød søm. Det er sannsynlig at dette er en krysning mellom brunskogsnegl og svartskogsnegl.   

Unge brunskogsnegl kan likne mye på flere andre, mindre skogsneglarter, og er derfor meget vanskelige å identifisere til art med sikkerhet. Her er en ung og en voksen brunskogsnegl. Foto: Erling Fløistad

Livssyklus


Brunskogsnegl har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges i grupper på 20-50 egg i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i oktober. De små sneglene stikker seg bort om vinteren i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og neste vår blir de aktive igjen når temperaturen stiger til over 5 varmegrader. I løpet av sommeren blir de utvokste og kjønnsmoden. Fra august av parrer de seg, og deretter legger de egg. Etter egglegging krymper de voksne sneglene, blir sløve og dør. Det er sannsynlig at noen individer ikke rekker å bli kjønnsmoden før vinteren, da man av og til ser mellomstore individer allerede tidlig på våren.      

Utbredelse

Brunskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988. I dag finnes den utbredt og vanlig mange steder langs kysten fra svenskegrensa til Troms. Dessuten finnes den en del steder i innlandet, for eksempel i Telemark til Seljord og Fyresdal, i Buskerud til Hønefoss og på indre deler av Østlandet er den registrert ved Kongsvinger og noen få steder ved Mjøsa (Gjøvik, Espa). Den er registrert i 45% av landets kommuner (2012)       

Skade

Brunskogsnegl kan opptre i svært tette populasjoner, og gjør mest skade i hager og andre steder i nærheten av bebyggelse. I de siste årene har det dessuten blitt rapportert oftere og oftere skader i dyrka områder, særlig i jordbær, grønnsaker og gras i nærheten av bebyggelse.     

Bekjempelse

Les mer under Bekjemping av snegler. 

Nettkjølsnegl. Foto: Arild Andersen

Nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum)

Nettkjølsnegl er den vanligste skadelige sneglearten i Norge. Den ble tidligere kalt åkersnegl.

Kjennetegn

Nettkjølsnegl er en typisk kjølsnegl (åndehull bak midten av kappen og med en kjøl bak på ryggen), og som voksen og utstrakt er den 35-50 mm lang. Fargen er grå med et nettverk av brune furer. Den nærstående arten åkerkjølsnegl (D. agreste) er mindre vanlig. Den er lysere og mer ensfarget gråbeige. Eggene er runde, gjennomsiktige og omkring 2 mm i diameter. Unge snegler er som regel ensfarget og lysere enn de voksne.      

Livssyklus

Én generasjon tar vanligvis omkring 12 måneder. Det er for det meste egg som overvintrer, men en del voksne snegler kan også ses. Eggene legges ofte i grupper på omkring 20 egg i små jordhuler like under jordoverflaten. De klekker når temperaturen kommer over 5 varmegrader om våren, og de små sneglene utvikler seg til voksne i løpet av sommeren. Voksne snegler legger vanligvis egg om høsten etter parring, men overvintrende individer kan legge egg neste vår.      

Utbredelse

Nettkjølsnegl er utbredt og vanlig over hele landet. Den tåler tørrere forhold enn de fleste andre sneglearter, noe som gjør at den også kan trives blant annet ute i åpne korn- og grønnsaksåkre.  

Skade

Nettkjølsnegl gjør skade både i hager og ute i dyrka områder. I hager gnager den både på blomsterplanter og grønnsaker. I dyrka områder forekommer den særlig i grønnsaker, jordbær, kløver, oljevekster og korn.    

Bekjempelse

Les om hvordan du kan anlegge en hage der nettkjølsnegl ikke trives. Nemaslug er meget effektivt mot nettkjølsnegl i alle aldre, også Ferramol og lignende preparater har god effekt.

Oransjeskogsnegl. Foto: Arild Andersen

Oransjeskogsnegl  (Arion fuscus)

Artens gulbrune-rødbrune farge over ryggen gjør at den kan se ut som en liten brunskogsnegl.  

Kjennetegn

Oransjeskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Oransjeskogsnegl kan likne mye på en brunskogsnegl, men blir bare 50-70 mm lang som voksen. Dessuten er den grå på kroppssidene.  

Livssyklus

Livssyklus for oransjeskogsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet.  

Utbredelse

Arten er vanlig over det meste av landet.

 

Skade

Oransjeskognegl forekommer først og fremst i naturlige områder, og er vanligvis ikke noe skadedyr i hager. Den forekommer heller ikke ute i dyrka områder.  

Rødskogsnegl (Arion rufus)

Rødskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen).

Kjennetegn

Den er på størrelse med svartskogsnegl, og ble tidligere regnet som en underart av denne. I juli 2008 ble det oppdaget en bestand av rødskogsnegl i Selbu kommune. Populasjonen i Selbu er rød på sidene og brun over ryggen. Den blir forsøkt utryddet.   Rødskogsnegl finnes en del steder i Sverige og Danmark, og opptrer ikke invasjonsartet, slik brunskogsnegl gjør. Populasjonen som nylig ble oppdaget i Selbu antas å ha blitt introdusert i forbindelse med menneskers aktivitet.  

Livssyklus

Livssyklus for rødskogsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet, men må forventes å være lik den for svartskogsnegl. Snegler fra populasjonen i Selbu la egg i juli/august som klekte i september.   

Utbredelse

I tillegg til funnet ved Selbu er det her i landet bare kjent et funn fra 1800-tallet i Bergen. Rødskogsnegl forekommer både i naturlige og noe kulturpåvirka områder. Den regnes ikke som noe alvorlig skadedyr i hager eller dyrka mark.

Svartskogsnegl. Foto: Arlid Andersen

Svartskogsnegl (Arion ater)

Kjennetegn
Svartskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Nyklekte småsnegler er hvite, men seinere skifter de fleste farge. Den vanligste formen er som voksen helt svart, men det finnes også en form som er hvit med orange søm. En form som er svart og hvit finnes også enkelte steder, men den er meget sjelden.  

Livssyklus
Livssyklus for svartskogsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet, men må forventes å være lik den for brunskogsnegl.  


Utbredelse  
Arten er vanlig over det meste av landet.    


Skade
Svartskogsnegl forekommer først og fremst i naturlige områder, og er vanligvis ikke noe skadedyr i hager. Den forekommer heller ikke ute i dyrka områder.  Svartskogsnegl forekommer sjelden i hager eller dyrka områder, og det er derfor ikke aktuelt å bekjempe den.

Boakjølsnegl. Foto: Arild Andersen

Boakjølsnegl (Limax maximus)

Boakjølsnegl er en typisk kjølsnegl (åndehull bak midten av kappen og med en kjøl bak på ryggen), og som voksen og utstrakt er den 120-200 mm lang.

Kjennetegn

Det er den største og raskeste av landsneglene her i landet. Fargen er som regel grå med mørke flekker på kappen (derav navnet) og mørke lengdestriper på bakkroppen. Eggene er runde, gjennomsiktige og omkring 4 mm i diameter. De legges i grupper i jordhuler.  

Livssyklus

Livssyklus for boakjølsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet. En boakjølsnegl kan leve i opptil 3 år. Den kan være aggressiv og jage vekk eller drepe andre snegler som kommer inn i dens territorium.

Utbredelse


Boakjølsnegl er utbredt over det meste av landet. Den er vanligst langs kysten, og det er kjent funn nord til Tromsø. Det er også rapportert om funn på indre Østlandet. 

Skade

Boakjølsnegl gnager noe på bløte plantedeler i hager. Den opptrer imidlertid sjelden i store antall, og er derfor vanligvis ikke et problem som skadedyr på planter. Tvert imot er boakjølsnegl aggressiv ovenfor andre snegler, og på den måten kan den være en nyttig medhjelper i hagen. Den forekommer ikke ute i dyrka områder.

Bekjempelse

Boakjølsnegl opptrer sjelden i store tettheter. Dessuten er den aggressiv overfor andre snegler, og kan derfor til en viss grad være til hjelp i sneglebekjempelsen. Det anbefales derfor vanligvis ikke å bekjempe boakjølsnegl.

Hagesnegl. Foto: Arild Andersen

Hagesnegl (Cepaea hortensis)

Kjennetegn

Bredden på skallet er 19-23 mm. Grunnfargen på skallet er gul, men det kan være opptil 5 brune - svarte bånd. Den nærstående arten lundsnegl (Cepaea nemoralis) er vanskelig å skille fra hagesnegl.    

Livssyklus

Livssyklus for hagesnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet.  

Utbredelse

Hagesnegl finnes vanlig over det meste av landet.  

Skade

Hagesnegl gjør som navnet sier først og fremst skade i hager. Til forskjell fra andre sneglearter oppholder den seg mye opp i busker, der den gnager på bladverket. Den forekommer ikke ute i dyrka områder.  

Bekjempelse

Les om hvordan du kan anlegge en hage der hagesnegl ikke trives. Hagesnegl opptrer sjelden i så store antall at det er aktuelt å bekjempe den. Arten kan også være vanskelig å bekjempe kjemisk når den oppholder seg lite nede på bakken, der en vanligvis strør ut sneglemidlene.

Vinbergsnegl (Helix pomatia)

Særlig lenger sør i Europa blir denne store sneglearten tilberedt og spist som såkalt escargot.

Kjennetegn

Vinbergsnegl er lett å kjenne igjen på grunn av sin størrelse, i det den har et skall med diameter på 38-45 mm. Skallet kan være grått, gulaktig eller lysebrunt. Selve sneglen er beige. Den nærstående arten Helix aspersa er vanskelig å skille fra vinbergsnegl.  

Livssyklus

Enkeltindivider kan leve i 5-6 år. Livssyklus for vinbergsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet.  

Utbredelse 

Vinbergsnegl er i utgangspunket ikke en norsk art. Den har imidlertid gjentatte ganger blitt tillatt importert for at man skal drive oppdrett til restauranter her i landet. Enkeltpersoner kan også ha tatt med seg levende individer fra andre land i Europa. Noen steder langs kysten av Sør-Norge har lokale populasjoner utviklet seg fra unnslupne individer. Kommuner med kjente populasjoner i dag er Asker, Bærum, Ås, Horten, Tønsberg og Grimstad.     

Skade

Vinbergsnegl gjør noe skade ved å spise på ulike blomsterplanter og grønnsaker i hager. Den forekommer ikke ute i dyrka områder.  

Bekjempelse

Les om hvordan du kan anlegge en hage der vinbergsnegl ikke trives. Vinbergsnegl opptrer sjelden i så store antall at det er aktuelt å bekjempe den.