Juridiske virkemidler

Lovverk

En oversikt over de viktigste lover og forskrifter som regulerer miljøhensyn i jordbruket er gitt her. 

Lover og forskrifter som er av betydning for vannmiljøarbeid i landbruket:


Plan og bygningsloven

 
§ 1-1. Lovens formål

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
 
§ 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
 
Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.
 
Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2.

Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11-11 nr. 4.

For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.


Vannressursloven


Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Bestemmelsen i denne loven kan komme til anvendelse for jordbruksområder som grenser ned til vann og vassdrag. I § 11 (kantvegetasjon) heter det :

"Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget.
 
Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
 
Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd."

Kommunene kan med hjemmel i denne bestemmelsen Vannressursloven fastsette bredden på et naturlig vegetasjonsbelte mot vassdrag.


Forurensingsloven


Forskrifter til forurensingsloven
 
Gjødselvarer mv av organisk opphav
Om begrensing av forurensinger (forurensingsforskriften) kapittel
I forskriftens § 4 er det omtalt drift og vedlikehold av planeringsfelt. Formålet med bestemmelsene er å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt.
 
§ 4-3 stiller krav om at ethvert anlegg må være innrettet slik at det ikke oppstår forurensning, og at anlegget er utført i samsvar med tekniske retningslinjer for planeringsfelt.

I forskriftens § 4-8 heter det ; "Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer."

Kommunen har anledning til å pålegge utbedring av planeringsfelt, herunder hydrotekniske anlegg i tilknytning til feltet, for å redusere faren for erosjon. Forskriftens bestemmelse er begrenset til planerte arealer.
 
Å hindre avrenning eller forurensning helt fra planerte arealer er ikke mulig, like lite som det er mulig å hindre avrenning fra (jordbruks)arealer generelt. En oppfølging av forskriftens bestemmelser vil derfor i praksis måtte innebære å iverksette tiltak for å tilfredsstille retningslinjene som er gitt for planeringsfelt.
 
Generelt mht forurensning fra jordbruk og skogbruk : Vanlig forurensning fra jordbruk og skogbruk omfattes ikke av forurensningsloven (jf § 8) i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter etter § 9. Særlige forskrifter etter § 9 kan bl.a. omfatte hvordan anlegg skal være innrettet (f.eks planeringsfelt) , grenseverdier for forurensning generelt eller til bestemte tider (f.eks gjødselvarer mv av organisk opphav) med mer. Forskrifter etter § 9 kan også begrenses til bestemte geografiske områder.


Naturmangfoldloven


§ 1. (lovens formål)
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
 
§ 13. (kvalitetsnormer for naturmangfold)
Kongen kan fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, bl.a. om forekomsten av en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en naturtype.

Grenseverdier for forurensning eller kvalitetsmål for vassdrag fastsettes etter reglene i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) eller lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).
 
Blir en kvalitet fastsatt i en norm etter denne loven ikke nådd, eller er det fare for dette, bør myndigheten etter denne lov i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. Planen kan bl.a. gå ut på at det fastsettes nærmere forskrifter med hjemmel i denne eller andre lover.
 

Matloven

 

Forskrifter til matloven

Plantevernmidler
Kantsoner og åkerholmer skal ikke behandles med plantevernmidler, men tillatelse kan gis av kommunen i forbindelse med skjøtsel av kantsoner. Midler skal være godkjent av Mattilsynet og bare brukes av personer som har autorisasjon (obligatorisk kurs). Det skal føres sprøytejournal.
 
Om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter
 

Naboloven


§ 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

 

Jordloven

 
§ 1. Føremål

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.


Forskrifter til jordloven

  • Miljøplan
  • Gjødslingsplanlegging
  • Produksjonstilskudd i jordbruket
  • Gjødselvarer mv av organisk opphav
  • Forskriften har bestemmelser om lagring og spredning av husdyrgjødsel, slam og tilsvarende (silopressaft med mer).

Det er krav om lagring av husdyrgjødsel frem til gjødsla kan spres i den tillatte (vekst)perioden, og lageret skal kunne lagre min 8 mnd produksjon. Anlegg skal være tette mot lekkasjer. Spredning av gjødselvarer av org. opphav skal fortrinnsvis skje fra våronn til 1.9, dvs i vekstsesongen. Husdyrgjødsel og slam skal nedmoldes straks og senest etter 18 timer. Spredning av husdyrgjødsel på eng og annen grøde kan ikke skje senere enn 1.9. Det er ikke tillatt å spre på snødekket eller frossen mark, og ikke i perioden 1.11 til 15.2.

For områder som er definert som sårbart område etter EUs Nitratdirektiv skal tilførsel av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg nitrogen pr daa. (Jf § 24).

Kommunen kan i områder med alvorlig forurensning stille strengere krav til spredning, både mht tidsrommet for spredning og mht nødvendig spredeareal.

Kommunen kan sette forbud mot å spre i hele eller deler av perioden 1.9. - 1.11. (§23)

Kommunen kan i områder med alvorlig forurensning stille krav til større spredeareal enn 4 daa fulldyrket pr GDE (§24)



Spesielle miljøtiltak i jordbruket
Lokale forskrifter
 

Regionalt miljøprogram

Jordarbeidingsforskrift

Skogbruksloven


Skogbrukslova skal sikre ei berekraftig forvaltning av skogressursane med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, frilutftslivet og kulturverdiane i skogen.

Dersom kommunen finn det nødvendig for å hindre store negative effekter på miljøverdiene, under dette ureining av viktige vassførekomstar, kan kommunen nekte skogeigarar å plante i skoglause område, å skifte treslag, å grøfte, gjødsle eller bruke plantevernmiddel. Kommunen kan også setje vilkår i slike høve.
 

Forskrift om berekraftig skogbruk

Forskriften lister opp noen minimumskrav til miljøhensyn ved skogbrukstiltak. Blant annet skal kvist og hogstavfall ryddes bort fra bekker, elver og vann. Kjørespor i terrenget skal utbedres slik at det ikke oppstår nye bekkeløp. Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag skal kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Nygrøfting av myr og sumpskog er forbudt.
 
Flere lover og forskrifter regulerer jordbruksdrift ut fra miljøhensyn. Dette kan være virkemidler under Landbruks- og matdepartementet eller andre myndigheter. Juridiske virkemidler gjelder for alle foretak innenfor lovens eller forskriftens virkeområde. Vi har her samlet noen av de viktigste lovhjemlene.