Fangvekster

Foto_MarianneBechmann

Foto: Marianne Bechmann.

Fangvekster er ett av de tiltakene som det blir gitt tilskudd til i områder med åpen åker gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP). Fangvekster er her definert som vekster som såes for å ta opp næringsstoffer og beskytte jorda mot erosjon og avrenning av næringsstoffer etter at hovedveksten er høstet. Fangvekstene såes enten om våren på om lag samme tid som hovedveksten eller rett etter høsting av tidligvekster. I utgangspunktet brukes fangvekster på kornarealer for å redusere nitrogenavrenningen, men fangvekstene har synergier med flere andre økosystemtjenester. Fangvekster har effekt på matproduksjon og vannkvalitet, klimagassutslipp, karbonbinding, redusert erosjon, jordkvalitet, biomangfold og ugraskontroll. Effektene er presentert i en rapport fra NIBIO i 2019.

 

Fangvekster, særlig flerårig raigras har egenskaper som er passende for det norske klimaet. Flerårig raigras er frosttolerant og kan vokse selv ved forholdsvis lave temperaturer, den påvirker avlingen av hovedkulturen lite (avlingsreduksjon på < 3% ved såmengde 0,7 til 1,0 kg/daa) og reduserer i gjennomsnitt utvaskingen av nitrogen med rundt 50 %. Forsøk har vist at såing samtidig med kornet gir bedre etablering enn såing 3-4 uker senere. Fangvekst av italiensk raigras (to-årig) fungerer også bra som fangvekst ved at den tar opp mye nitrogen og den reduserer jordas innhold av mineralsk nitrogen mer enn flerårig raigras, men den konkurrerer bedre med kornet og gir dermed større avlingsreduksjon. Fangvekster bidrar også til å redusere erosjon og jordtap ved å stabilisere jorda, bremse vannhastigheten og øke infiltrasjonen. Det er få forsøk og varierende resultater for effekten av fangvekster på tap av fosfor. På lokaliteter med høye fosfortap på grunn av mye erosjon kan fangvekster redusere tap av partikkelbundet fosfor. På lokaliteter med forholdsvis lave fosfortap har fangvekster av gras imidlertid gitt alt fra en reduksjon i fosfortap på 43 % til en økning på 86 %. Fosfortap som skyldes utfrysing av fosfor fra plantene er avhengig av været om vinteren, inkludert antall fryse-tine sykluser, snødekke og frosttemperatur og er dessuten avhengig av fosforinnholdet i plantemassen. Fangvekster binder karbon ved å tilføre biomasse til jorda og det er særlig røttene som er viktige. I tillegg kan fangvekster med dyptvoksende røtter som luserne og sikori ha en jordløsnende effekt og løse opp pakkeskader. Økt organisk innhold i jorda gir økt mikrobiell aktivitet. Dette kan blant annet føre til bedre jordstruktur. Fangvekster vil også øke variasjonen av vekster, og dermed kunne tiltrekke seg mer insekter og fugler. Fangvekster kan redusere mengden ugras. Studier tyder studier på at fangvekst av gras reduserer ugraset mer enn fangvekster av belgvekster. Utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekst varierer i ulike studier. En dansk studie viser lavere utslipp fra fangvekster av flerårig raigras sammenlignet med stubb uten fangvekst. Utslipp av lystgass fra belgvekster var i en norsk studie større enn fra gras. Dersom fangvekster erstatter tilført nitrogen i mineralgjødsel vil dette bidra til å redusere utslipp av lystgass ved gjødselproduksjon.

Flere studier er nødvendig for å kunne gi en samlet effekt ved bruk av fangvekster i norsk landbruk, men resultatene tyder på at fangvekst som miljøtiltak gir flere økosystemtjenester. Det er imidlertid  behov for økt kunnskap, særlig om effekt på karbonlagring, utslipp av lystgass, fosfortap og biodiversitet. Muligheten for å benytte fangvekstene til biodrivstoff kan dessuten bli et aktuelt forskningstema ved økt satsing på bioøkonomi.  

KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.