Fangdammer og renseparker

Fangdam sperrebunn
Fangdam ved Sperrebotn, Vansjø. Foto: Eva Skarbøvik
Fangdammer/renseparker er konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert.
På Østlandet kalles tiltaket oftest "fangdam", mens tiltaket kalles "rensepark" i Rogalandsdistriktet. 
Fangdammer anlegges ved å utvide eller demme opp bekkeløpet.
Fangdammer består ofte av flere komponenter:
  • først renner bekken inn i et sedimentasjonskammer, hvor partikler og partikkelbundne stoffer kan sedimentere
  • deretter følger gjerne ett eller flere våtmarksfiltre, som bremser vannet slik at mer finkornete sedimenter kan holdes tilbake, og næringsstoffer kan tas opp av vegetasjonen
  • De ulike delene av fangdammen skilles ofte med lave terskler eller permeable demninger. Overrislingssoner mellom de ulike kamrene kan bidra til å tilføre oksygen
  • tilslutt kan en dam før utløpet sørge for ytterligere sedimentasjon, noe som er særlig viktig i flomepisoder.
En fangdam bør utgjøre mellom 0,1 – 1 % av nedbørfeltet, og bør fortrinnsvis legges så nær forurensningskilden som mulig. 
I tillegg til å bedre vannkvaliteten, kan slike dammer også bidra til flomdemping og økt biologisk mangfold. De kan også utgjøre en estetisk kvalitet i kulturlandskapet.
Prinsippskisse_fngdm_2.png
Prinsippskisse av fangdam med sedimentasjonskamre, våtmarksfiltre og overrislingssone. Illustrasjon: Bent Braskerud.
KONTAKTPERSON

Faktaark fra 2008 om Fangdammer

0.937 MB pdf

Fangdam_Guthus.jpg
Sedimentasjonsbasseng i fangdam i Guthusbekken,Østfold. Foto: E.Skarbøvik