Tiltaksoversikt

Det finnes en rekke ulike miljøtiltak mot vannforurensning fra landbruket. Her er de mest vanlige beskrevet, med lenker til relevant litteratur (faktaark, rapporter).

Vansjø båt alger
Avrenning av næringsstoff fra landbruket kan gi økt eutrofiering. Foto: Eva Skarbøvik
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

Gjennom regionale miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) blir det gitt tilskudd til tiltak i jordbruket som skal bidra til bedre vannkvalitet. Gårdbrukernes gjennnomføring av tiltak påvirkes imidlertid av mer enn bare tilskuddene. I denne studien har vi gjennomført en spørreundersøkelse med formål å kartlegge gårdbrukernes motivasjon for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2020 og begrenser seg til kornprodusenter i Akershus og Østfold. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 3026 kornprodusenter og det kom inn totalt 1071 svar, noe som gir en svarprosent på 35.....

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet har via Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å kartlegge synergieffektene for fellessatsing på vann-, luftforurensnings- og klimatiltak i jordbruket. Agronomiske og produksjonsmessige effekter er også belyst, og det er gitt en vurdering av effekt for biologisk mangfold og andre miljøverdier. For å nå internasjonale og nasjonale mål innen vannmiljø, klimagassutslipp og luftforurensing innen gitte tidsrammer, er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. Samtidig er det et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen og det er nye utfordringer med tilpasninger til endret klima. Dette gir et større behov for å vurdere mål, tiltak og virkemidler i sammenheng for mulige synergier. Vannforvaltningsplanene viser at det er til dels store gap mellom dagens tilstand i næringsrike vassdrag og de fastsatte miljømålene. Norge har heller ikke oppnådd målene i Nordsjøavtalene. Oppfølging av vannforvaltningsplanene vil derfor kreve økt tiltaksgjennomføring i jordbruket for å nå de bindende mål om god vannmiljøtilstand for perioden 2016 - 2021 samt etterfølgende perioder 2022 - 2027 og 2028 -2033. Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler...

Sammendrag

Strukturkalking er et tiltak som har som formål å bedre jordstrukturen og minske erosjon og fosfortap fra leirjord. Strukturkalking er kalking med reaktiv kalk (brent eller lesket kalk) enten alene eller i kombinasjon med kalksteinsmel. Brent og lesket kalk kan gi en bedre og mer stabil struktureffekt enn vanlig jordbrukskalk.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer effekter av vannmiljøtiltak og synergier med andre miljøtema som utslipp av klimagasser, karbonbinding i jord, økosystemtjenester og klimatilpasning. Eksempler på tiltakspakker er laget for utvalgte regioner og produksjoner. Rapporten gir oversikt over kart, kalkulatorer og andre hjelpemidler som kan brukes for tiltaksplanlegging og forslag til videreutvikling. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

Nordiske forsøk viser at jordarbeiding om høsten gir større tap av jord og næringsstoffer sammenlignet med overvintring i stubb og jordarbeiding om våren. Effekten av overvintring i stubb på vannkvalitet varierer med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Mer nedbør og mer intens nedbør gir større risiko for erosion, og under slike forhold er det også større effekt av jordarbeidingstiltak. Ved små avrenningsmengder er det mindre forskjeller mellom jordarbeidingsmetoder. I et endret klima kan det bli et økt behov for overvintring i stubb for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.

Sammendrag

I Norge brukes P-AL-verdier som mål på jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger med minst mulig risiko for tap av fosfor til miljøet. Ved P-AL over 14 er det viktig å redusere P-AL-nivået ved å ikke gjødsle med fosfor. Det reduserer fosfortapene til vassdrag samtidig som unødvendig bruk av fosfor som er en begrenset ressurs unngås.

Til dokument

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»