Flom, ekstremepisoder og erosjon

Med flere ekstreme nedbørepisoder forventes økt fare for flom og jorderosjon. Hvilke tiltak vil bli særlig relevante for å hindre flomskader på jordet, og jord- og næringsstofftap til vann?

Erosjon trøgstad 058_INGA
Foto: Inga Greipsland
Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruk til vannforekomster. I tillegg kan høyere sommertemperaturer øke faren for oppblomstring av giftalger i innsjøer og kystvann. Dette tilsier at fokus på vannmiljøtiltak ikke bare bør opprettholdes, men økes.  
Alle vannmiljøtiltak vi kjenner i dag vil ikke bare fortsatt være aktuelle, men bli stadig viktigere: 
  • Tiltak som sørger for et godt vegetasjonsdekke, som redusert jordarbeiding; og grasdekte vannveier i dråg;
  • Gode kantsoner mot elver/innsjøer;  
  • Fangdammer som kan holde tilbake sediment og næringsstoff som tross tiltakene over har kommet ut i vannforekomstene. 
  • Hydrotekniske tiltak kan sørge for at vannet ledes bort fra jordene, men bør ettersees slik at de ikke forårsaker økt erosjon.
  • Det bør også tas hensyn til forholdene nedstrøms, slik at tiltak oppstrøms ikke skaper større problemer nedstrøms.  
I tillegg kommer tiltakene som er listet i temaartiklene under: 
  • Forsinke vannet (redusere flomtoppen)
  • Lede bort vannet 
  • Infiltrere vannet (hindre jordpakking)

Publikasjoner

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

Sammendrag

Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.

Til dokument

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»

Til dokument

Sammendrag

På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.

Sammendrag

Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.

Til dokument

Sammendrag

Tap av jord som følge av flom og ras er en problemstilling som kan bli stadig mer aktuell i Norge hvis klimascenarier med hyppigere og mer intens nedbør slår til. Flomskader i Norge regnes ofte i form av tap av fast eiendom og infrastruktur, men med et politisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % i de neste 15-20 årene blir bevaring av matjord stadig viktigere. I tillegg er tiltak mot tap av næringsrik jord i mange vassdrag vesentlig for å oppnå miljømålene knyttet til vannforskriften. I et seminar 8. oktober 2015 satte Norsk Jordforening og Norsk Vannforening i samarbeid fokus på disse problemstillingene. I dette faktaarket oppsummeres foredrag og diskusjon fra seminaret.