Tigerlilje

RIMG2692

Tigerlilje bevart i Gamlehagen på Ringve i Trondheim. Foto: Åsmund Asdal

Tigerlilje er lett kjennelig på de hengende blomstene med oppoverbøyde, oransje blomsterblader med svarte prikker og på mange blanke yngleknopper i bladhjørnene. Stengelen er spindelvevshåret. Tigerliljen kan bli meget gammel. Den er blomstervillig og lett å dyrke, og vokser ofte i tette bestander. Sjelden forvillet.

Tigerlilje har vært dyrket i lang tid i Kina og Japan som en grønnsaksplante for den spiselige løkens skyld. Denne inneholder mye stivelse, smak og konsistens skal minne om potet. På grunn av dyrkning i stor skala i Kina, var det derfor mulig å sende et stort antall løk til England, da tigerliljen ble “oppdaget” i 1804.

Formeres også med yngleknopper

Også den effektive spredningsevnen ved hjelp av yngleknoppene gjorde at tigerliljen fikk en rask utbredelse i Europa. I Skandinavia er den kjent fra Danmark i 1817 og i Norge første gang i 1819, i Botanisk hage på Tøyen. I 1836 var liljen nevnt i “Almindelig Norsk Havebog”.

Dyrket i Arendal i 1880, og i 1885 skriver Schübeler at tigerliljen var like alminnelig dyrket i Norge som brannliljen, like til Vardø. I 1897 blomstret tigerliljen i Stavanger, og den var vanlig utbredt i hagene i store mengder på Ringerike 1927-29. I 1950-årene var tigerlilje vanlig i rabatter i Oslo og Grimstad.

Vanlig på Sørlandet

På Sørlandet er tigerliljen i dag (2005) en vanlig staude i gamle hager, kjent fra langt tilbake, ofte gjenstående, og en sjelden gang forvillet.

I Midt-Norge finnes tigerliljen spredt i mesteparten av landsdelen, men er sjeldnere enn både brannlilje og martagonlilje. Planter kan gå tilbake til 1930-årene, i 1953 vokste den nesten forvillet på enkelte plasser i skogen i Levanger.

Tigerliljen har en vid utbredelse i Sør- og Midt-Norge. Tigerlilje er en av de villigste og beste staudeliljene vi har, fullt hardfør og lett å formere ved hjelp av yngleknoppene. De gror villig og gir blomstrende planter etter 2 år. Naturlig utbredelse er i Japan, Korea og østre deler av Kina.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Referanser:

Bille, O. (1954). Blomsterdyrking som hobby. Oslo, J. W. Cappelens forlag.

Bille, O. (1959). Våre hageblomsters historie. Oslo, Johan Grundt Tanum.

Eckblad, F. E. (1991). “Henrik Høyer og de første tulipaner i Norge.” Blyttia 49(3): 145-150.

Fransrud, S. (1932). “Gamle hager og hageplanter på Ringerike.” Nyt Mag. Naturv. 70: 199-271.

Fredriksen, B. A. (2003). Norske renessansehager under nederlandsk innflytelse 1537-1800. Mastergradsoppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, Norges landbrukshøskole: 95 s.

Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Akeleie og abrodd. Hagens tradisjonsplanter.” Bli med ut 2005(3): 54 s.

Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Gamle hageplanter i Midt-Norge.” Rapport botanisk serie 2005(2): 72 s.

Frisak, A. (1969). Olantene i Bibelen med legender, myter og sagn, Landbruksforlaget.

Harvey, J. (1981). Mediaeval gardens. London, B. T. Batsford Ltd.

Hellerdal, I. (1982). Lyngør – Tradisjonelle kysthager. Institutt for landskapsarkitektur, Norges landbrukshøgskole: 116 +.

Hepper, F. N. (1997). Plant din egen Bibelhage. London, Angus Hudson Ltd.

http://en.wikipedia.org.wiki/Lilium

Jensen, C. (1993). Urter, krydder, medisin, duft og smak, Statens fagtjeneste for landbruket.

Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.

Lange, J. (1999). Kulturplanternes indførselshistorie i Danmark – indtil midten af 1900-tallet, DSR Forlag.

Langeland, K. (2005). Stauder i norske hager. Oslo, Landbruksforlaget.

Laurent-Täckholm, V. (1953). Faraos blomster. Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).

Lundquist, K. (2005). Lilium martagon L. http://diss-epsilon.slu.se/archive/00000811/

Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.

Molbech, C. (1826). Henrik Harpestrengs Danske Lægebog fra det trettende Aarhundrede. København, 206 s.

Mortensen, M. (1836). Almindelig Norsk Havebog eller kort og letfattelig Anviisning til at anlægge en Urte- og Frugthave, dyrke de almindeligste Kjøkkevæxter, Frugttræer, Blomster og Ziirplanter. Christiania, H. T. Winthers Forlag.

Nordhagen, R. (1941). “De gamle klosterhager.” Årsberet. Foren. norske fortidsminnesmerkers bevaring 1939: 55-94.

Nitzelius, T. and R. R. Conradi (1953). Havens vakreste blomster. Oslo, J. W. Cappelens forlag.

Olesen, A. (1994). En Skøn Lystig Ny Urtegård. Ny “oversettelse” av En skøn lystig ny urtegaardt Aff Henrick Smid udi Malmø 1546, Forlaget Kongsvang.

Olsen, A. (1925). “Liljer.” Norsk havetid. 41: 113-120, 133-134, 145-146.

Rathke, J. (1823). Enumeratio plantarum Horti Botanici Universitatis Regiæ Fredricianæ Christianiensis. Christianiæ, Typis expressit Chr. Gröndahl.

Schnitler, C. W. (1916). Norske Haver, Alb. Cammermeyers Forlag (Lars Swanström).

Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.

Skard, T. (1963). Hagebruk og gartneri i Norge. Sarpsborg, Universitetsforlaget.

Thorsrud, A. (1928). “Stauder i Erindringsliste for hagedyrkere.” Bilag til Norsk Haveidende nr. 2, 1928.

Thorsrud, A. (1961). Frilandsblomster – Forelesninger ved Norges landbrukshøgskole. 2 bind, 501 s., Landbruksbokhandelen – Universitetsforlaget.

Tillge, L. (1974). Lægeurter ved Spøttrup, Inspektoratet for de kongelige haver.

Tøgersen, T. (1873). Praktisk Havebog. En Vejleder i Frugt-, Blomster- og Kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg, N. F. Arelsen.

von Essen, M. (2004). Beplantningen i hagen og parken på Bogstad 1750-1950 – inkl. Fortegnelse over planter på Bogstad 1792 ved Christopher Hammer. I E. Espeland & L.-E. Mikkelsen. Oslo, Bogstad Stiftelse: 99-114.

Walters, S. M. (1984-2000). The European garden flora : a manual for the identification of plants cultivated in Europe, both out-of-doors and under glass. Cambridge, Cambridge University Press, 6 bind.

Ødegaard, N., Ed. (1919). Landbruksboken; en samlet fremstilling av læren om landbruket, dets forskjellige grener. 1. Kristiania, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).

KONTAKTPERSON
Forfatteren:

Per Arvid Åsen er førstekonservator/ forsker emeritus ved Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder.

DSCN7589.JPG
Tigerlilje er en villig og hardfør staude. Foto: Per Arvid Åsen
Tigerlilje_yngleknopper_Arvid-Åsen.jpg
Yngleknopper av tigerlilje. Foto: Per Arvid Åsen