Hopp til hovedinnholdet

Svensk Rosenhäger

Svensk-Rosenhäger_Knut-Sakshaug

Foto: Knut Sakshaug

Sortsnavnet 'Rosenhäger' er svært gammelt og det er brukt på mange forskjellige sorter. Hvor navnet 'Svensk Rosenhäger' stammer fra er også usikkert. Navnet 'Rosenhäger' ble funnet i et håndskrevet skrift fra 1600-tallet på Uppsala universitetsbibliotek. I Tyskland ble det på 1700-tallet funnet minst to ulike eplesorter med dette navn, men som ikke syntes å være identisk med 'Svensk Rosenhäger'. 

I 1886 omtalte O. Eneroth 'Svensk Rosenhäger' i sin handbok i Svensk Pomologi. Der skrev han om sorten som "en av Sveriges ädlaste bordsfrukter", og etter dette ble den mye plantet i Sverige. Sorten kom til Norge i siste halvdelen av 1800-tallet og ble på grunn av god herdighet plantet litt på Østlandet og i indre Sogn. Nå finnes det stort sett bare enkelte gamle trær i privathager.

Treet er kraftigvoksende og danner et stort tre som ungt har høybygd pyramidal krone og etter hvert på eldre trær mer rund med hengende greiner. Treet begynner å bære seint og får etter hvert middels god avling. Sorten angripes ofte kraftig av frukttrekreft (bl.a ut mot kysten i Norge) og skurv.

Tørt fruktkjøtt

Frukten blir middels stor til stor, høybygd flatrund eller avstumpet kjegleformet. Breie, ofte lave kanter går over en stor del av frukten. Eplet har gulhvit grunnfarge med store hvite rustprikker, særlig på fruktens nedre del. Det finnes rød dekkfarge med antydning til striper over en stor del av frukten. Eplet har nokså sterk lukt. Skallet er tykt, først er det matt, senere under modning med glans. Kjøttet er hvitt til svakt grønt, fast, middels fint og litt tørt med søtsyrlig smak og god aroma. Det finnes ofte rødt kjøtt under skallet og røde eller grønne karstrenger på frukter med kraftig rød farge. Sorten angripes ofte av skurv og gul monilia.

Sortens høstetid er i begynnelsen av oktober. Modningstiden er fra november til desember eller januar og frukten blir mest brukt som bordfrukt.